Det er fortvilende å være mamma eller pappa til et barn som sliter. Det gjør vondt å se den du elsker og ønsker å beskytte, ha det vanskelig. Samtidig kan det være utfordrende å vite hvordan du kan hjelpe. Mange foreldre har prøvd ulike tilnærminger uten å komme videre. Her er noen råd til deg som står i en slik situasjon.
Hvorfor er barnet mitt engstelig?
Noen foreldre opplever at barnet deres alltid har vært “engstelig anlagt”. Helt fra det var spedbarn, kunne det reagere sterkt på endringer, overganger, høye lyder eller ubehag. Alle mennesker har medfødte personlighetstrekk, og noen har en naturlig tendens til å bekymre seg mer, gruble over problemer og reagere med engstelse på ulike hendelser. Andre foreldre forteller at barnet tidligere har vært bekymringsløst, men plutselig blitt redd for å være alene, gå på fotballtrening eller snakke foran klassen.
Å finne årsaken til barnets angst er ikke alltid løsningen, men det kan være nyttig å forstå hvordan barnet har det, hva det bekymrer seg for, og hvorfor dette har blitt vanskelig. Denne innsikten kan hjelpe deg med å møte barnet uten å dømme, men med en holdning preget av forståelse.
Det er likevel viktig å si at det ikke alltid finnes en dypere årsak til frykten. Da er det bedre å fokusere på hva dere kan gjøre med situasjonen slik den er nå. Mange bruker mye tid på å finne ut hvorfor barnet deres har fått angst, uten å komme nærmere et svar. Ofte kan det handle om en hverdagslig opplevelse som ga ubehag, og som barnet ønsker å unngå for enhver pris.
For eksempel hadde “Olivia” en medelev som kastet opp i klasserommet. Dette opplevde hun som både skremmende og ekkelt. Etter hvert ble hun redd for at hun selv eller andre skulle kaste opp. Hun begynte å unngå ny og ukjent mat, ville ikke besøke venner hjemme, og passet nøye på om andre så syke ut. Denne unngåelsen gjorde frykten sterkere, og til slutt utviklet Olivia en fobi for oppkast.
Hva er vanlig å være redd for som barn?
Barn kan i utgangspunktet bli redde for “hva som helst”. Angst oppstår fordi hjernens fryktsenter varsler fare i situasjoner som oppleves ubehagelige, men som ikke nødvendigvis er farlige. Likevel ser vi ofte at barn er redde for:
- Å være borte fra mamma eller pappa (separasjonsangst).
- At noe fælt skal skje med foreldrene eller dem selv.
- Skitt, møkk og bakterier.
- Å bli syk eller kaste opp.
- Å snakke foran andre (sosial engstelse).
- Ting som hunder, insekter eller vann (fobier).
- Generelle bekymringer, med en tendens til å tenke “hva hvis…”.
Hva kan jeg gjøre når barnet mitt er redd?
Barn som engster seg, prøver ofte å unngå situasjoner som gir dem ubehag. Som forelder vet du at unngåelse av viktige aktiviteter som skole, fritidstilbud eller venner, ikke er en god løsning på sikt. Dette skaper ofte konflikter mellom barn og foreldre.
Her er noen råd:
- Bevar roen når barnet ditt blir engstelig.
- Husk at frykt kan utløse sinne hvis barnet føler seg presset eller misforstått.
- Når barnet er som mest engstelig, er det ikke tiden for logiske forklaringer.
- Selv om du ikke deler barnets syn på situasjonen, vis forståelse for følelsen: “Jeg skjønner at det føles skummelt akkurat nå.”
- Når barnet har roet seg, kan du forsiktig gi et nytt perspektiv: “Jeg opplever ikke at alle synes du er dårlig – treneren din sa jo at du gjorde en kjempejobb forrige gang.”
- Noen ganger trenger barnet bare å bli hørt. Unngå å gå rett til løsninger – lytt ferdig.
- Snakk sammen i “fredstid” om hvordan frykten påvirker barnet, og lag en plan for hvordan dere kan håndtere den.
- Anerkjenn at det er vondt å være redd, men minn også barnet på at følelsen ikke er farlig.
Hos Angstklinikken har vi bred erfaring med behandling av angst hos barn, og vi tilbyr ofte veiledning til foreldre.
