Frykt er vår umiddelbare reaksjon i en potensielt farlig situasjon. Det er livsnødvendig for oss å ha evnen til å bli redd, for det gjør at vi blir årvåkne, mobiliserer krefter og blir i stand til å flykte unna fare eller bekjempe en trussel.
Angst er en respons på en mer uklar og tenkt trussel, og skaper psykologiske og kroppslige symptomer. Enkelt forklart kan vi si at angst handler om at vi blir overdrevent redde på grunn av situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige for oss. Angst gir en følelse av indre uro, kroppslig anspenthet og katastrofetanker om noe farlig som kan hende. Bekymringer er både et resultat av og opphav til angst.
De kroppslige reaksjonene på frykt er automatiske, og det er det autonome nervesystemet vårt som igangsetter disse. Når du kjenner deg engstelig, frigjøres stresshormoner og kroppen går i beredskap for å håndtere mulige trusler. Hvis du stadig kjenner fryktresponser i en grad som er overdreven i forhold til situasjonen, eller i situasjoner som ikke er faktisk farlige for deg, kaller vi det angst.
Det er vanlig at de som kjenner stadig kroppslig uro og symptomer på angst, begynner å frykte disse symptomene i seg selv. Vi kan ofte se at man utvikler en “angst for angsten” i seg selv. Det er viktig å vite at det ikke er farlig å være veldig redd eller å få et panikkanfall, selv om det føles veldig skummelt. Det er ikke slik at man kan dø av angst, klikke, besvime eller at angst varer evig.
Hvorfor får man kroppslige symptomer på angst?
Symptomene oppstår når det autonome nervesystemet aktiveres, og kroppen utskiller stresshormoner. Dette kan fra naturens side være nyttig for oss hvis vi er i fare. Kroppen kan bli aktivert selv når du ikke er i en reell fare, eller bare ved tanken på noe du engster deg for. Det er også naturlig å få angstsymptomer selv om du med fornuften din vet at situasjonen ikke er farlig eller frykten er overdreven. Et eksempel er at du kan kjenne sterk frykt hvis du ser en edderkopp, selv om du vet at edderkopper i Norge ikke er faktisk farlige.
Vanlige utfordringer knyttet til kroppslige symptomer på angst
Kroppslige symptomer på angst kan være både plagsomme og skremmende, selv om de ikke er farlige. Symptomene kan ofte bli feiltolket som tegn på alvorlige fysiske sykdommer, eller at noe er alvorlig galt. Her er noen typiske utfordringer:
- Hjertebank og brystsmerter: Mange opplever rask eller uregelmessig hjerterytme når de er engstelige. Dette kan føre til frykt for hjerteproblemer, eller at man synes det er uutholdelig ubehagelig.
- Pustevansker: Angst kan føre til hyperventilering eller følelsen av at det er vanskelig å puste. Dette kan gi panikklignende følelser. Man stopper ikke å puste selv om man er redd.
- Svimmelhet og ørhet: Følelser av svimmelhet eller at man er på nippet til å besvime er vanlig. Dette kan skape bekymringer om balanse eller hvilke konsekvenser det kan ha hvis man besvimer.
- Mageproblemer: Angst kan påvirke fordøyelsen, noe som kan føre til mageknip, kvalme, diaré eller forstoppelse. Mange kan bekymre seg for at det er noe alvorlig galt med magen.
- Muskelspenninger og smerter: Spenninger i muskler, spesielt i nakke, skuldre og rygg, er vanlige. Langvarig muskelspenning kan gi kroniske smerter, noe som kan øke angstnivået ytterligere.
- Følelse av nummenhet eller prikking: Mange kan oppleve prikking eller nummenhet i hender, føtter eller ansikt, noe som kan tolkes som tegn på en alvorlig nevrologisk tilstand.
- Svette og skjelving: Svetting, spesielt i hender eller føtter, og skjelving kan oppleves som pinlig eller skremmende, og bidra til sosial engstelse eller usikkerhet.
- Søvnproblemer: Angst kan føre til uro eller overdreven bekymringstenkning som gir problemer med å sovne eller hyppige oppvåkninger, noe som kan gi tretthet på dagtid og forsterke angstsymptomer.
Disse kroppslige symptomene kan skape en ond sirkel hvor angsten forsterkes av de fysiske reaksjonene, noe som gjør det viktig å lære å forstå og håndtere dem.
Noen opplever ikke nødvendigvis frykt for å skulle få et hjerteinfarkt, ikke få puste eller lignende, men er heller plaget av langtidseffektene av angsten på kroppen. Noen opplever utmattelse, muskel- og skjelettplager, mageproblemer, søvnvansker eller vansker med å roe ned. Dette er ikke farlig i seg selv, men kan være et stort hinder for å leve et godt liv. Da kan det være lurt å ta tak og hjelpe kroppen på rett kjøl igjen.
Behandling av kroppslige symptomer på angst
I behandling gir vi god informasjon om hvordan angst påvirker kroppen vår og tenkningen vår, og hvordan vi kan bryte mønstre som ikke er nyttige for oss. Dersom man har mye angst for angsten, jobber vi med å øve på å tolke og håndtere de kroppslige symptomene på nye måter. Målet er at man skal gjenvinne tryggheten på kroppen sin og de situasjonene man frykter.
Dersom angstanfallene begrenser fungeringen i livet på viktige områder som på skole, jobb eller i familielivet eller det sosiale, eller man opplever vedvarende psykologisk belastning, kan det være man har en angstlidelse.
Baldur Kjelsvik
Dersom anfallene kommer ofte og påvirker hverdagsfunksjonen, er gullstandarden for behandling eksponeringsterapi. Denne tilnærmingen fokuserer på gradvis å konfrontere de situasjonene eller triggerne som utløser angsten, noe som kan bidra til å redusere angstresponsen over tid. Vi jobber også ofte med tankemønstre.
