Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer

Tabubelagte tvangstanker

Tabubelagte tanker og forbudte følelser: Når tvangstanker handler om vold, seksualitet eller incest, er det fremdeles kun tanker — og det finnes god hjelp for behandling av tabubelagte tvangstanker.

Tabubelagte tvangstanker

Ved OCD kan man ha ulike typer tvangstanker. Tabubelagte tvangstanker er én type tanker som kan forekomme. Dette innebærer at man har påtrengende, og ofte skamfulle, tanker relatert til seksuelle eller voldelige temaer.

Tankene innebærer ofte frykt for å ha en viss seksuell legning, være pedofil eller at man kan handle på en impuls om at man kanskje kan skade seg selv eller andre. Noen ganger kan man være redd for å ufrivillig skulle handle på en tanke eller en impuls. Andre ganger er man mest redd for at man dypest sett er et fælt menneske. Personer med denne formen for tvangstanker kan utføre tvangshandlinger som både er åpenlyse, eller mentale ritualer (tvangshandlinger som ikke er synlige).

Ofte utfører man tvangshandlinger for å få bevist at man ikke er et grusomt menneske, eller for å få bekreftet at man ikke er i ferd med å handle ut sine tanker. Dette kan inkludere å sjekke hukommelsen, sjekke hvilke tanker eller følelser man får i ulike situasjoner, eller spørre andre om forsikringer.

Som med alle OCD-typer forsterkes de ubehagelige tankene (for eksempel “Hva om jeg ønsker å skade henne?”) av hvordan man håndterer tankene: Grubling og analyse skaper mer usikkerhet, noe som gjør at man opplever å aldri finne et tilfredsstillende svar. Dette skaper en tvangssyklus, hvor tankene forsterkes gjennom repetisjonen og tiden brukt på dem, uten at usikkerheten egentlig avtar – typisk for OCD.

Symptomer på Tabubelagte tvangstanker

  • Påtrengende tanker: Tanker som er uønskede og vedvarende. De kan være forstyrrende eller plagsomme. De oppstår spontant og kan være vanskelige å kontrollere eller fjerne.
  • Frykt for å handle på tankene: En vedvarende frykt for at man kan handle på tankene, til tross for at man ikke ønsker det. Ikke alle er redde for at man skal handle på tankene, men er mer redd for hva det betyr om en selv som person, at man har påtrengende tanker.
  • Tvangshandlinger: Handlinger som gjøres for å unngå å handle ut tankene, som å unngå visse situasjoner, sjekke hukommelsen eller spørre andre om forsikringer.
  • Stadig bekymringer og grubling omkring hvem man er som person, hvorfor man får påtrengende tanker og følelser, og hva dette betyr om en selv.
  • Angst og skam: Intens frykt, skam eller skyldfølelse relatert til tankene.

Har jeg Tabubelagte tvangstanker?

Hvis du opplever vedvarende og påtrengende tanker som du finner skamfulle eller moralsk uakseptable, og disse tankene forårsaker betydelig angst eller tvangshandlinger for å unngå dem, kan du ha tabubelagte tvangstanker.

Typer av Tabubelagte tvangstanker

Seksuelle tvangstanker

Mange opplever påtrengende tanker om seksuelle handlinger eller fantasier som de finner moralsk eller sosialt uakseptable. Dette kan inkludere frykt for å være seksuelt tiltrukket av barn (pedofili), foreldrene sine eller andre personer man ikke “skal” være interessert i, eller bekymringer om å utvikle seksuelle orienteringer man ikke identifiserer seg med.

Aggressive/voldelige tanker

Frykt for å skade andre eller seg selv. Dette kan inkludere tanker om vold mot familiemedlemmer, venner, eller tilfeldige mennesker, samt selvskading eller selvmord. Tvangstankene kan også være å miste kontrollen og plutselig utløse vold i situasjoner der det ikke er passende.

Moral og religion

Bekymringer for å ha gjort noe som er i strid med ens moralske standarder eller religiøse overbevisninger, eller frykt for å bli sett på som en dårlig person eller synder. Man kan også bli redd for at man ikke ber til Gud eller utfører religiøse ritualer på riktig måte.

Vanlige utfordringer knyttet til Tabubelagte tvangstanker

Mange som opplever tabubelagte tvangstanker føler sterk skam og frykt for å bli dømt, noe som kan føre til isolasjon. Skam forsterker angst og kan hindre at man oppsøker hjelp.

Tvangstanker kan redusere livskvaliteten ved at det går ut over viktige daglige aktiviteter, som å være sammen med andre, gjøre ting i hverdagen som er viktig for oss og ved at man stadig kan gå og vurdere hvem man egentlig er som person. Mentale ritualer kan gjøre at man stadig er opptatt av å tolke, vurdere, unngå, gruble og bekymre seg, og at man derfor kjenner at man er fjern når man er sammen med andre. Bekymringer, hemmelighold og søking etter betrygging kan også føre til problemer i personlige relasjoner, skape misforståelser, og føre til avstand mellom en selv og de nærmeste.

Behandling av Tabubelagte tvangstanker

Eksponeringsterapi med responsprevensjon er gullstandarden for behandlingen av OCD. Metoden innebærer å konfrontere frykt uten å bruke tvangshandlinger. Selv om det kan virke skummelt, er det viktig å begynne med å etablere et godt forhold til behandleren, forstå OCD og eksponeringsteknikken, og deretter velge passende øvelser. Behandleren kan veilede deg i riktig teknikk, og klienten bestemmer selv hva som skal øves på.

Metakognitiv terapi fokuserer på grubling og bekymring, vanlige aspekter ved OCD. Denne terapien hjelper med å bryte fastlåste tankemønstre og kan være svært nyttig for å håndtere overdreven grubling. Metakognitiv terapi er en effektiv måte å løsrive tanker fra øvrig betydning: Tanker er kun tanker, og ikke noe man er nødt til å lytte til eller handle på.

De fleste psykologene ved Angstklinikken har omfattende erfaring med OCD-behandling og har høy kompetanse innen tvangslidelser. Alle psykologene våre er eksperter på angstbehandling. Hos Angstklinikken er vi opptatt av å møte klientene med åpenhet, varme og profesjonalitet. Vi skreddersyr behandlingen etter den enkeltes behov.

Tips til selvhjelp

Det er viktig å vite at alle mennesker til tider får ubehagelige, bisarre eller vulgære tanker. Det er menneskelig å få følelser, impulser og tanker som ikke representerer de verdiene vi har. Ofte kan vi få slike tanker og innfall fordi vi ikke ønsker å ha dem. Hvis vi blir opptatt av disse følelsene eller tankene, og kjenner uvilje mot dem, vil de også ofte komme igjen. Å gruble over hvorfor du hadde tanken eller hva den betyr om deg, kan gjøre deg trist og utmattet. Det å gruble og bekymre seg over de tankene og følelsene vi har kan også gjøre oss mer i tvil. Selv om vi ofte analyserer for å finne et svar, viser forskning at vi blir mindre og mindre sikre på oss selv av dette. Et tips er derfor å forsøke å stole på at du er menneskelig, som har slike tanker, og ikke gi dette så mye oppmerksomhet. Gå videre, selv om du ikke er sikker på hva tankene betyr.

En tanke er bare en tanke. Den kan være ubehagelig, men den er ikke farlig. Å unngå noe forsterker ofte angsten, så prøv heller å akseptere tvangstankene. Tankeundertrykking fungerer dårlig, og du kan ikke styre hvilke tanker som dukker opp. Det du derimot kan gjøre, er å bestemme hvor du vil rette oppmerksomheten din. Forsøk å flytte fokuset ditt til noe annet i stedet for å kjempe mot tankene. Vi kan ikke styre hvilke tanker vi får, men vi kan styre tenkningen vår.

For pårørerende

Fokuser på støtte, ikke fornuft: Husk at angst og tvangstanker er irrasjonelle. Prøv ikke å bruke logikk for å endre atferden eller tankene til den du står nær. I stedet, spør dem heller direkte hvordan du best kan være til hjelp.

Vær en støttespiller, ikke en terapeut: Din rolle er å være støttende, ikke terapeutisk. Anerkjenn at du kanskje ikke kan løse problemene deres, men tilby din støtte. Påpek at du ser deres frykt og vær der for dem, samtidig som du oppfordrer dem til å søke profesjonell hjelp.

Oppmuntre til profesjonell hjelp: Støtt dem i å finne en terapeut eller klinikk som spesialiserer seg på OCD og angstlidelser. Profesjonelle kan gi effektiv behandling og veiledning. Din rolle er å hjelpe dem med å ta steget mot å få den hjelpen de trenger, samtidig som du er en stabil og forståelsesfull støtte.