Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer
Graviditet og barseltid er noe mange assosierer med glede og forventning. Gjennom sosiale medier, media og måten vi snakker om denne tiden bygges det opp en forventning om noe fint, som skal føles som det største i livet.
Sannheten er at for mange er svangerskapet og barseltid en krevende periode. Flertallet av gravide og barselkvinner kjenner på mange bekymringer, vonde følelser (eller mangel på positive følelser), fysiske utfordringer og en kropp man ikke lenger har helt kontroll på. Barseltiden kan være en også krevende tid, med lite søvn, et stadig fokus på om barnet har fått dekket sine behov, med barnegråt, byssing og mangel på egentid.
Dette er normalt, og de fleste kjenner på at denne perioden er fylt med utfordringer, i tillegg til mange gode følelser og glede. For mange blir derimot disse bekymringene, angsten, de fysiske plagene, depresjonen, følelsen av å ikke ha de “rette følelsene” for barnet så sterke at man kanskje ikke lenger klarer å kjenne på de gode følelsene. Det går ut over livskvaliteten og man klarer kanskje ikke å fungere i hverdagen slik man gjorde før.
1 av 10 kvinner opplever å få en fødselsdepresjon, og rundt 1 av 10 kvinner opplever å få en angstlidelse i forbindelse med fødsel.
Man ser for eksempel at 50% av kvinner med OCD utviklet dette første gang i forbindelse med graviditet. Man ser også at de med angstlidelser fra før ofte har et høyere symptomtrykk når de er gravide og i barseltiden.
Hvorfor er det slik?
Gjennom svangerskapet skjer det store hormonelle og fysiske endringer i kroppen vår. Nyere forskning viser at også hjernen endres i svangerskapet, i utgangspunktet for å gjøre oss mer sensitive på barnas behov. Ulike teorier peker på at disse endringene også gjør kvinner mer sårbare for depresjoner og angst i denne perioden.
Graviditet og barseltid utløser også mye stress i kroppen vår, både på grunn av den fysiske og den psykiske påkjenningen det er å bære frem et barn. Stress er en av de viktigste faktorene som påvirker den psykiske helsen vår, og stress over tid gjør oss mer sårbare for å utvikle psykiske plager.
I tillegg til disse fysiske faktorene er også det å få et barn en enorm endring i livet på godt og vondt. Mange kan oppleve at de mister seg selv litt, identiteten endres, og man vet ikke helt lenger hvem man er. Det er lite tid for egenomsorg og egentid, og parforholdet kan settes på prøve. Kanskje kan tidligere traumer og barndomsopplevelser komme frem, eller man føler at man ikke klarer å leve opp til forventningene man har satt til seg selv som mamma.
Mange som er i denne fasen kjenner på økte bekymringer.
“Tenk om barnet mitt ikke får nok mat?”, “Tenk om jeg ikke er en god nok mamma”, “Tenk om jeg aldri får skikkelige følelser for barnet”,“Tenk om barnet mitt skades eller dør”.
Andre blir bekymret for at de ikke er glad nok i barnet sitt eller passer til å være mor, fordi de ikke kjenner sprudlende, varme følelser i den nye tilværelsen. Det er lett å overtolke eller feiltolke det å ha vonde følelser, eller mangelen på gode følelser, til at det skal bety noe om oss selv som person, eller hva vi føler for barnet vårt.
Mange kan også få helseangst, enten for seg selv eller barnet – “Tenk om jeg blir syk og dør fra barnet mitt”, “Tenk om barnet mitt dør fordi jeg ikke har fulgt godt nok med”. Dette er bekymringer de aller fleste med barn nok kan kjenne seg igjen i i noen grad, men for mange kan dette utvikle seg til å bli noe de bruker veldig mye energi på å tenke på, og prøve å unngå at det skal skje.
Tvangstanker under svangerskap
I anonyme undersøkelser ser man at 80-90 % har ulike type tvangstanker under barseltiden. Det kan være tvangstanker som “Tenk om jeg skader barnet mitt”, “Tenk om jeg mister det eller kaster det i bakken”, “Tenk om jeg egentlig er pedofil” eller “Tenk om jeg ikke er forsiktig nok og får i meg noe i graviditeten som er farlig for barnet?”.
Svangerskapsdepresjon
Svangerskapsdepresjon kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, tap av glede, energiløshet og skyldfølelse under graviditeten. Mange opplever også søvnvansker, irritabilitet og bekymringer rundt egen rolle som forelder. Tilstanden kan påvirke både morens helse og tilknytningen til barnet
Tabubelagte tvangstanker er vanlig i svangerskap og barseltid.
Dette er tanker som alle kan ha, men for noen utvikler dette seg til en lidelse. Man begynner å skamme seg over å ha disse tankene, man kan tenke at fordi man tenker på det må det jo bety at det er sant. Mange begynner å prøve å beskytte seg mot det de frykter skal skje ved å unngå kontakt med barnet eller være alene med barnet, søke stadig betrygging fra andre, sjekke huset osv.
Mange kan også oppleve å få tanker av mer tabubelagt art. Det er ikke uvanlig for nybakte mødre å utvikle tvangstanker av pedofil art, som er noen av de vanligste tvangstankene å ha. Da dreier det seg om at man gjentatte ganger får ubehagelige påtrengende tanker, følelser eller kroppslige opplevelser som man ikke ønsker. Man forsøker å unngå å tenke på dette, utvikler strategier for å takle tankene eller dømmer seg selv for at noe så ekkelt kommer inn i tankene ens. Felles for dem som plages av dette er at de skammer seg veldig og vegrer seg for å fortelle om det til noen.
Andre typer angst i svangerskap er også vanlig. Mange får også økt angst i forbindelse med svangerskapsdepresjon. Angst og depresjon går ofte over i hverandre.
Behandling dreier seg om å bryte mønstre som opprettholder angst og depresjon, som grubling, bekymring og unngåelse. Mange bruker mye tid på å analysere egne følelser, tenke over hva som er «normalt,» eller bekymre seg for fremtiden. Dette kan bidra til at negative tanker og følelser får forsterket grep.
I behandlingen jobber vi med å endre hvordan man forholder seg til slike tankeprosesser, slik at man kan redusere både tid og energi brukt på grubling og bekymring. Dette innebærer å identifisere tanke- og atferdsmønstre som bidrar til lidelsen og erstatte dem med mer hensiktsmessige strategier. For eksempel lærer man å møte vanskelige tanker uten å gå inn i lange analyser eller la dem styre handlinger.
Behandlingen inkluderer også hjelp til å finne tilbake til aktiviteter og hverdagsrutiner som gir mening og glede. Gjennom slike tiltak kan man gradvis gjenopprette både livskvalitet og en opplevelse av kontroll i hverdagen.
Husk at det er normalt å få bekymringstanker og tvangstanker. Selv om du har slike tanker betyr ikke det at de er sanne eller at det er økt sannsynlighet for at det du frykter skal skje. Tankene sier ingenting om deg som person. Du kan ikke velge hvilke tanker som kommer inn i sinnet ditt og du er IKKE tankene dine.
Prøv å forhold deg til angsttankene dine som om de var støy. Ikke gi dem oppmerksomhet ved å “diskutere” med dem eller argumentere frem og tilbake. La dem ligge og flytt fokus over på noe annet.
Ikke la angsten og tankene styre handlingene dine. Prøv å la være å unngå, sjekke eller gjøre andre ting for å forhindre det du frykter. Dette er løsninger som hjelper deg på kort sikt, men som gjør angsten verre over tid.
Bruk menneskene rundt deg! Fortell de som står deg nær hvordan du har det og la dem få være der for deg i denne perioden.
I den grad det er mulig, prioriter egenomsorg og jobb med å øke selvmedfølelsen din. Snakk til deg selv slik du ville snakket til en god venn som har det vanskelig. Har du mulighet til å få litt avlastning, ta deg tid til å sove eller bare få være alene eller gjøre noe hyggelig sammen med noen.