Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer
Stressreaksjonen hjelper oss å håndtere utfordringer, og kan være både positiv og negativ. Kortvarig stress kan motivere, mens langvarig stress kan oppleves tærende.
Stress er en fysiologisk og psykologisk respons på krav eller utfordringer, kjent som stressorer eller stressfaktorer. Utfordringene kan være reelle eller innbilte.
Stressreaksjonen skal hjelpe oss med å håndtere vanskelige eller truende situasjoner, men også hverdagslige utfordringer. Stress kan være både positivt og negativt. Når det er kortvarig, kan stress være motiverende og hjelpe oss å prestere bedre. Når stress blir langvarig eller overveldende kan det derimot utvikle seg til et mer alvorlig problem som påvirker vår fysiske og mentale helse negativt.
Stressrelaterte plager er svært utbredt, og står for en stor del av det norske sykefravær. Stressrelaterte plager kommer ofte av enten forhøyet stress over tid, eller av store og små endringer i livet som fødsel, samlivsbrudd, endringer i jobbsituasjon, barn som flytter ut osv.
Stress kan gi mange forskjellige utslag som utbrenthet, muskel- og skjelettsmerter, utmattelse, og angst- og depresjonssymptomer. Vi har særskilt kompetanse på stressrelaterte tilstander, og kan være til hjelp både for bedrifter og enkeltpersoner.
Stress blir skadelig når det er langvarig, konstant eller ubehandlet. Når stressnivået overskrider evnen til å håndtere det, kan det føre til fysiske og psykiske helseproblemer.
Er stress farlig?
Stress oppstår som en reaksjon på både ytre og indre krav. Vanlige årsaker til stress kan være store livsendringer som fødsel, skilsmisse, eller endringer i jobbsituasjon. Andre stressorer kan være høyt press i arbeid eller studier, vedvarende helseproblemer, eller relasjonelle utfordringer. Man kan utvikle kronisk stress når man opplever langvarige belastninger uten tilstrekkelig mulighet til å restituere seg. Når kroppen konstant er i en tilstand av høy beredskap, kan dette føre til en vedvarende høy stressrespons.
Vi mennesker er skapt for å tåle stress. Stress er bra for oss. Stress gjør oss oppmerksomme, årvåkne og i bedre stand til å gjennomføre de utfordringene vi møter i løpet av en dag. Det gjør oss i stand til å yte vårt beste. Vi mennesker tåler helt fint dager der vi stresser mer enn vanlig og vi tåler også å gå gjennom perioder med forhøyet stress.
Stress kan sammenlignes med trening. Trening er bra for helsen vår, men de som trener mye vet at restitusjon er like viktig som trening for å unngå skader. På samme måte er vi avhengig av å restituere eller klare å roe ned etter en periode med høyt stressnivå. Utfordringene oppstår når man etter perioder med forhøyet stress ikke klarer å senke stressnivået, slik at man blir gående med et kronisk forhøyet stressnivå i kroppen. Heldigvis er dette noe man kan jobbe med og det er mulig å lære seg teknikker som hjelper oss å roe ned.
Dersom vi først har vært veldig stresset en periode, vil paradoksalt nok hjernen vår ofte jobbe litt imot oss. Det blir vanskeligere og vanskeligere å roe ned, hjernen vår higer etter å holde på det høye aktiveringsnivået. Samtidig blir terskelen vår for å kjenne at vi overveldes av stress lavere. Ikke minst kan hvordan vi tenker og føler rundt ulike situasjoner endres. Utfordringer vi tidligere ikke ble så påvirket av kan plutselig virke uoverkommelige.
Det stresset vi opplever som mest uhåndterbart er det man opplever når forventningene man selv eller andre setter til seg selv, overstiger det man opplever at man håndterer, mestrer eller kontrollerer. Det vil si at hvordan vi tenker og føler rundt ulike situasjoner i stor grad påvirker hvor stresset man blir. Det betyr at det er veldig individuelt hvilke situasjoner vi mennesker opplever som stressende. Dersom man skal bli bedre på å håndtere eget stress, må man finne ut hvilke tanker og forventninger som trigger følelsen av å ikke ha kontroll eller frykten for å ikke mestre. Gjennom dette kan man trene på nye måter å forholde seg til tanker, følelser og situasjoner på, slik at de i større grad oppleves som håndterbare.
Utbrenthet
Utbrenthet oppstår når man opplever langvarig og intens stress, ofte relatert til arbeidsmiljøet, som fører til ekstrem tretthet, redusert arbeidsevne, og følelsesmessig utmattelse. Denne tilstanden kan også medføre en følelse av avmakt og tap av interesse for oppgaver som tidligere ble oppfattet som meningsfulle.
Muskelplager
Stress kan ofte manifestere seg som muskelspenninger og smerter, som kan være et resultat av konstant spenning og dårlig kroppsholdning. Disse muskelplagene er ofte lokalisert i nakke, skuldre og rygg, og kan føre til kroniske smerter dersom stresset vedvarer.
PTSD (Posttraumatisk stresslidelse)
PTSD er en alvorlig form for stress som utvikler seg etter å ha vært vitne til eller opplevd en traumatisk hendelse, og kan medføre vedvarende angst, flashbacks, og mareritt. Denne tilstanden kan kraftig påvirke dagliglivet og krever ofte spesialisert behandling for å håndtere symptomer effektivt.
Stress kan føre til en rekke utfordringer både fysisk, psykisk, og sosialt. Fysiske helseproblemer knyttet til stress kan være muskelsmerter, hjerteproblemer, og fordøyelsesbesvær. Psykisk kan stress føre til angst, depresjon, og utbrenthet. På den sosiale fronten kan stress forverre konflikter i personlige og profesjonelle relasjoner. Stress kan også redusere arbeidsevnen, noe som ofte fører til høyere sykefravær og lavere produktivitet.
Behandling av stress handler om å endre forholdet til både tankene og følelsene som oppstår i stressende situasjoner. I stedet for å prøve å unngå eller kontrollere ubehagelige tanker, bør man lære å akseptere dem. Å identifisere hva som virkelig betyr noe for deg og ta handlinger som er i tråd med dine personlige verdier, kan gi deg en bedre følelse av kontroll og retning. Ved å sette mål som er i samsvar med dine egne ønsker, kan du redusere følelsen av overveldelse og øke livskvaliteten. Det er også nyttig å redefinere hvordan du ser på stress, omfortolke kroppslige plager og bli mindre perfeksjonistisk. Å tørre å utfordre dine egne forventninger og gjøre mindre ut fra andres krav, men mer ut fra egne behov, kan bidra til å redusere stress og gi mer indre ro.
Det kan være nyttig å ta et oppgjør med verdiene dine og hvordan du bruker tiden din. Vurder om du bruker mye tid på bekymring, og spør deg selv om problemet kanskje ligger i at du konstant overvåker situasjonen for potensielle farer og bekreftelser på at du ikke har kontroll. Det kan være at du ender opp med å fokusere mer på hva som kan gå galt i stedet for hva som gir deg mening og glede i livet.
En god start kan være å identifisere hva som virkelig betyr noe for deg, og deretter se om du faktisk bruker tid og energi på disse tingene. Det er viktig å skille mellom hva som er innenfor din kontroll og hva som ikke er det. Ved å redusere tiden brukt på å overvåke og forutsi problemer, kan du frigjøre energi til å fokusere på handlinger og aktiviteter som er i tråd med dine verdier og gir deg en følelse av mestring.
Som pårørende til noen som opplever stress, er det viktig å tilby både støtte og forståelse. Lytt aktivt til deres utfordringer, og oppmuntre dem til å søke profesjonell hjelp hvis stresset blir overveldende. Hjelp dem med å reflektere over hva som virkelig betyr noe for dem, og om de bruker tiden sin på meningsfulle aktiviteter. Støtt dem i å skille mellom hva de kan kontrollere og hva de ikke kan, og tilby praktisk hjelp med daglige oppgaver for å redusere stress. Din tålmodighet, forståelse og emosjonelle støtte kan være avgjørende for deres evne til å håndtere stress bedre.