Angst kan fungere som en utløser for spiseforstyrrelser fordi man forsøker å håndtere eller dempe angstfølelser gjennom mat og kroppslig kontroll. For eksempel kan en person med høy sosial angst utvikle en spiseforstyrrelse for å oppnå en følelse av kontroll i en verden som føles uoversiktlig og truende.
I tillegg kan tvangslidelse/OCD oppstå parallelt eller før utviklingen av spiseforstyrrelser, hvor tvang knyttet til mat, kropp og vekt blir en del av det dysfunksjonelle mønsteret. Denne sammenhengen mellom angst og spiseforstyrrelser fører ofte til en ond sirkel der angsten forverres av spisemønstre og restriksjoner. Dette kan føre til økt følelse av utilstrekkelighet og angst.
Folk med spiseforstyrrelser lider ofte av kroppsdysmorfobi (BDD), der de opplever kroppen som defekt, noe som ytterligere forsterker angst og tvangsmessig atferd. For eksempel kan en person som lider av anoreksi oppleve intense følelser av frykt knyttet til vektøkning og utseende, som fører til ekstrem restriksjon av mat og tvangsmessige treningsrutiner. Samtidig kan tvangstanker og tvangshandlinger relatert til mat og vekt overta tankegangen, og skape en syklus av angst som gjør det umulig å ta sunne valg.
I noen tilfeller kan angstlidelser også utløse spesifikke spisemønstre, som overspising eller matvegring, som en form for mestringsstrategi for å håndtere indre uroligheter. Dette kan resultere i fysiske og psykiske helseproblemer, inkludert svekket immunforsvar og langvarige infeksjoner. Behandling av både angst og spiseforstyrrelse er avgjørende for å bryte denne syklusen og fremme et sunnere forhold til mat og kropp.