Dersom du opplever intens og urimelig frykt for bestemte objekter eller situasjoner kan det være at du har en spesifikk fobi. Denne frykten kan være rettet mot nesten hva som helst, fra dyr og naturfenomener til medisinske prosedyrer eller spesifikke steder. Når man står overfor eller bare tenker på det man frykter, kan det utløse sterke angstreaksjoner som kan begrense dagliglivet.
Omtrent 10 % av befolkningen har en fobi, og fobier varer ofte livet ut uten behandling. Unnvikelsesmønsteret kan potensielt bli enormt: Hundefobi kan hindre deg fra å gå tur i byen eller fjellet, og kattefobier hindrer deg fra å gå i bakgårder. Fryktresponsen er irrasjonell, men tar fullstendig overhånd, og det er sjeldent lett å vikle seg ut av angstens klør på egenhånd. Skammen over å ha en fobi hindrer folk oftest i å oppsøke hjelp, særlig hvis fobien er utypisk. Dette er synd, for behandling av spesifikke fobier er blant det beste vi har innenfor psykoterapi.
Symptomer på Spesifikke fobier
- Svimmelhet
- Skjelving
- Økt hjertefrekvens
- Pustevansker
- Kvalme
- En følelse av uvirkelighet
- Frykt for å dø
- Over-opptatthet av fryktobjektet
- Ønske om å unngå det man frykter
- I noen tilfeller kan disse symptomene eskalere til et panikkanfall
Årsakene til Spesifikke fobier
I prinsippet kan mennesker utvikle fobi mot hva som helst. Hva som forårsaker spesifikke fobier er en oftest en sammensetning av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Det viktigste er
Fobier kan utvikles som følge av en traumatisk hendelse knyttet til fryktobjektet, eller de kan være et resultat av erfaring. Genetiske faktorer kan også spille en rolle, samt hvordan man håndterer stress. Noen har en personlighetstendens til å være engstelig. Tidligere erfaringer og familiære mønstre kan også bidra til utviklingen av spesifikke fobier. Å få høre fra andre (feks venner eller familie) at man bør passe seg for det ene eller det andre, kan også være medvirkende.
Det at de fleste fobier er knyttet til et begrenset antall objekter, har blitt forklart med en selektiv evolusjon. Typiske fobiske objekter som vi fortsatt kan frykte i dag er mange av de samme som våre forfedre og -mødre sto overfor på den prehistoriske savannen. På den tiden kunne frykt for visse dyr ha ført til økt overlevelsesevne, hvis du unngikk disse dyrene. Frykten for disse mulige farene kan ha blitt genetisk kodet og derfor videreført til fremtidige generasjoner. Som en konsekvens av dette vil det moderne menneske kunne ha en medfødt tendens eller forberedthet for å utvikle en fobi for slanger, edderkopper, høyder, blod osv.
Edderkopp-fobi er enkelt å forstå fra et evolusjonistisk ståsted. Men selv om edderkoppfobier er vanlige, så er det sjeldent at folk har blitt angrepet eller bitt av edderkopp. Det samme gjelder veps. Altså er personlige vonde erfaringer oftest ikke nødvendig for å utvikle fobier. I behandlingsøyemed er det uansett ikke så viktig — eksponering med god teknikk er det som gjelder uansett.
Når du enten tenker på eller møter på det du er redd for, vil du få en autonom respons. Dette vil si at pusten går raskere, du får økt hjertebank, blir varm og svett og du føler deg anspent (dette kan gjøre at du frykter at du blir skadet eller at du skal miste kontrollen. Du vil få en trang til å unngå eller komme deg langt unna det du frykter. Noen kan også lide seg gjennom situasjonen hvis de f.eks. er sammen med noen andre. Alle vil ikke ha lik fryktrespons, og det vil være individuelle forskjeller både i hvor sterk frykten er og hvilke autonome responser som settes i gang.
Har jeg Spesifikke fobier?
Spesifikke fobier er svært utbredt, og mellom 10-15 prosent av befolkningen vil utvikle en fobi i løpet av livet. De kan komme på et hvert alderstrinn og kan vedvare over lang tid.
Hvis du opplever en intens og urimelig frykt for bestemte objekter eller situasjoner, og denne frykten påvirker ditt daglige liv eller din evne til å fungere, kan det være at du har en spesifikk fobi. Det kan være nyttig å observere om frykten fører til at du unngår visse situasjoner eller objekter, og om symptomene oppstår både ved direkte eksponering og ved tanke på det fryktede.
Typer av Spesifikke fobier
Kan man få fobi mot hva som helst?
I utgangspunktet ja. Det kan skyldes frykt og/eller avsky, og det er ikke måte på hva hjernen kan få for seg å være redd for eller kjenne avsky mot. Derfor kan listen bli nærmest uendelig lang. Her er en liste over de vanligste kategoriene.
Dyrefobi
Frykt for bestemte dyr som edderkopper, slanger, hunder, katter, osv.
Naturfobi
Frykt for naturlige fenomener som torden, lyn eller høyder
Medisinske fobier
Frykt for blod (hemofobi), sprøyter, trypofobi eller tannlegebehandling og andre medisinske inngrep.
Klaustrofobi
Frykt for trange eller lukkede rom: heis, fly, MR-maskiner, etc
Flyskrekk
Flyskrekk, også kjent som aerofobi, er en irrasjonell og intens frykt for å reise med fly. Det kan variere i alvorlighetsgrad, fra en mild nervøsitet til fullstendig lammende angst som forhindrer deg fra å fly. Ca 5 % av befolkningen har stor nok angst for å fly at de unngår flyreiser helt. Det er likevel vanlig å kjenne litt på nervøsitet og frykt ved flyreiser: 15-20 % av oss opplever ubehag ved flyreiser
Trypofobi
Frykt for små hull eller mønstre
Vanlige utfordringer knyttet til Spesifikke fobier
Spesifikke fobier kan føre til betydelige utfordringer i dagliglivet. Personer med fobier kan unngå situasjoner som er nødvendige eller som man egentlig ønsker å delta i. Dette kan påvirke ens sosiale liv, arbeidsliv og generelle velvære.
Frykten og/eller avskyen som oppstår i møte med fobien kan også skape betydelig stress og angst, som kan påvirke den mentale helsen og føre til ytterligere problemer som depresjon eller andre angstlidelser.
Behandling av Spesifikke fobier
Spesifikk fobi er den psykiske lidelsen som det trolig finnes mest kunnskap om, og mest effektiv og dokumentert behandling for. Behandling av fobier foregår ved at man først lærer om angst og din egen fryktrespons kombinert med katastrofetankene du kanskje har i den fryktede situasjonen. Vi planlegger deretter hvordan du kan bli kvitt fobien med ERP, eller eksponering med responsprevensjon. Dette handler om at du gradvis nærmer deg det du frykter uten å bruke eventuelle trygghetsstrategier som du har brukt tidligere. Det kan være nyttig å gjøre dette sammen med en behandler du er trygg på, og som vil la deg utfordre angsten din i ditt eget tempo. Ved å gjøre dette kan du erfare at frykten vil gå ned over tid. Noen kan bli kvitt fobien i en lang sesjon, mens andre trenger noen flere ganger. Hvor lang tid kan være avhengig av den enkelte i tillegg til hvor kompleks fobien er. Noen fobier, som frykt for åpne plasser og sosial fobi, kan innebære en større grad av trusseltanker, negativ selvevaluering og en forventning om andres bedømmelse som det kan ta noe lengre tid å bli fri fra.
For de fleste kan «One-Session Treatment» (OST) for spesifikke fobier være svært effektiv behandlingstilnærming. OST er en strukturert form for intens eksponeringsterapi, der målet er å redusere frykt betydelig i løpet av én behandlingsøkt, som vanligvis varer rundt tre timer. Behandlingen innebærer gradvis eksponering for det fryktede stimulus, i en kontrollert og trygg kontekst, der pasienten oppfordres til å konfrontere angsten sin. Terapien kombinerer eksponering med kognitive utfordringer, deltakende modellering (der terapeuten viser mestringsstrategier), og positiv forsterkning når pasienten takler frykten vellykket. Det er viktig å understreke at tre-timers-behandlingen ikke er ditt første møte med terapeuten. Behandlingsøkten er først etter at dere har blitt godt kjent og fremgangsmåten er tydelig for alle parter.
One-Session Treatment er svært effektiv for mange pasienter, og de fleste opplever stor bedring etter én enkelt behandling. Merk: Behandlingsøkten er først etter en innledende time med terapeuten. Først må du og terapeuten bli godt kjent og fremgangsmåten er tydeli. Sentrale elementer i behandlingen inkluderer kognitiv restrukturering for å utfordre irrasjonelle tanker, samt oppmuntring til å fortsette selveksponering etter behandlingen for å sikre varig forbedring. Terapeutens atferd spiller en viktig rolle i suksessen til behandlingen, og det er avgjørende at pasienten opprettholder mestringsstrategier på lang sikt.
Behandling spesifikk fobi med virtuell virkelighet (VR)
Ved Angstklinikken kan du få hjelp med et stort antall fobier. Vi kan oppsøke det du frykter sammen live eller ved bruk av VR (virtual reality).
Ved bruk av VR kan du sitte på kontoret og få muligheten til å utfordre de mest aktuelle fobiene. Fordelen med VR er at det er lettere å kontrollere hvor raskt du vil gå frem. Hvis du er redd for høyder kan vi gradvis øke høyden i ditt eget tempo frem til høyder ikke lenger setter i gang den samme fryktresponsen. Det er også mulig å øve på situasjoner med VR som er vanskeligere å få til i virkeligheten som flyskrekk. Hvis du er redd for sprøyter eller tannlegen kan du sitte på kontoret hos oss og gradvis øve deg på å overkomme det du frykter og at det ikke lenger er angsten, men du som bestemmer. En viktig komponent ved ERP er læring og ved å kunne gjenta eksponeringen en rekke ganger vil du få ny læring knyttet til det fobiske objektet og til din tro på mestring i situasjonen.
Tips til selvhjelp
Å håndtere spesifikke fobier på egen hånd kan være svært utfordrende, og det er viktig å ikke bli motløs dersom man ikke lykkes. De fleste vil ha mer suksess med profesjonell hjelp, men for de som ønsker å prøve på egen hånd, finnes det nyttige tilnærminger. Gradvis eksponering innebærer å konfrontere frykten i små, kontrollerte trinn.
I tillegg kan et støttende nettverk av venner og familie være en stor hjelp gjennom prosessen. Å dele erfaringene med folk som gir støtte og forståelse kan gjøre det lettere å håndtere utfordringene som følger med å overvinne en fobi.
For pårørerende
Når personene med fobi ikke står rett ovenfor det som trigger fobien, vil de fleste være enige om at responsen er overdreven og urimelig sett opp mot den faktiske trusselen de står ovenfor. Dette er allikevel ikke nok til at man slutter å være redd for det man har fobi for. Når man møter det man er redd for, opplever alle at fornuften reduseres og at frykten overtar. Unge barn vil oftere enn voksne føle at frykten er fornuftig, selv når de er rolige. Selv om de fleste vet at frykten er overdreven og urimelig, kan fobien bli opprettholdt av frykttanker om at jeg kommer til å bli skadet eller bli «gal».
En annen opprettholdende faktor som ikke kun gjelder for fobier, men for alle angstlidelser, er unngåelse. Selv om man egentlig vet at frykten er irrasjonell, kan det allikevel føles så ubehagelig i møte med det man frykter at man unngår det. Unngåelse kan på sikt føre til en opprettholdelse av frykten da du ikke får erfart at det du fryktet ikke var så skummelt allikevel. Unngåelse er den responsen som kan føre til at konsekvensene ved å ha en fobi er at den skaper begrensninger i en persons liv. Hvis du ikke lenger kjenner på at du kan gjøre det du har lyst til, må passe på når du er ute eller ikke kan oppsøke helsehjelp pga fobien din vil det være nyttig å søke hjelp.