Sosial angst er den vanligste angstlidelsen, og rammer ca 13 prosent av befolkningen i løpet av livet. Ubehandlet kan problemene vare livet ut og føre til betydelig reduksjon av livskvaliteten. Angsten hemmer ofte fungeringen i skole og arbeidsliv og bidrar til problemer med yrkesvalg og sykefravær.
Gullstandarden er kognitiv atferdsterapi, med elementer av eksponeringsterapi og bearbeiding av selvfokus, bekymringer og negative selvantakelser. Metakognitiv terapi er også en lovende behandlingsmetode.
Symptomer på Sosial angst
- Intens frykt for sosiale situasjoner, som samtaler med fremmede eller å bli sett mens man spiser.
- Usikkerhet i situasjoner som å snakke med kolleger, smalltalk med naboen eller snakke med en venn.
- Fysiske angstsymptomer: hjertebank, svette, rødming og kvalme.
- Katastrofetanker om å bli vurdert negativt, som frykt for latterliggjøring eller tap av respekt.
- Unngåelse av sosiale situasjoner, som kan føre til isolasjon og forverret angst
- Utpreget selvfokus
Årsakene til Sosial angst
Årsakene til sosial angst er ofte sammensatte og inkluderer genetiske, miljømessige og psykologiske faktorer. Barn som har et temperament preget av sjenerthet, eller som har blitt utsatt for mobbing, kan være spesielt sårbare. En oppdragelse preget av overkontroll eller usikker tilknytning kan ytterligere øke risikoen. Mange som utvikler sosial angst, rapporterer en gradvis utvikling fra skyhet i barndommen til mer uttalte symptomer i ungdomsårene, når kravene til sosial mestring øker. Arvelige faktorer og belastninger i oppveksten kan gjøre enkelte mer disponerte for å utvikle lidelsen.
En sentral mekanisme i sosial angst er selvfokus. Personer med sosial angst har en tendens til å rette oppmerksomheten innover mot egne reaksjoner i sosiale situasjoner, som rødming, skjelving eller svette. De tolker ofte disse reaksjonene som synlige for andre og tillegger dem stor betydning. Denne indre oppmerksomheten forsterker følelsen av utilstrekkelighet og øker opplevelsen av angst. Metakognitive faktorer bidrar også til vedlikehold av sosial angst. Mange blir fanget i en sirkel av grubling og bekymring, hvor de overfokuserer på hva andre tenker om dem og katastrofiserer mulige sosiale feiltrinn. Dette bidrar til å opprettholde en negativ forventning til sosiale situasjoner.
For å forstå og behandle sosial angst er det viktig å identifisere disse opprettholdende mekanismene. Tiltak som reduserer selvfokus og bryter mønsteret av unngåelse, er sentrale i behandlingen. Ved å eksponere seg for sosiale situasjoner uten å la seg styre av katastrofetankene, kan den onde sirkelen gradvis brytes, og angstnivået reduseres over tid.
Har jeg Sosial angst?
Sosial angst er en vanlig tilstand, men personer med sosial angstlidelse opplever en særlig intens frykt for at andre skal legge merke til tegn på nervøsitet, som skjelving, rødming eller svette. Denne frykten kan være så overveldende at det blir vanskelig å delta i sosiale situasjoner eller utføre enkle handlinger som å spise eller drikke offentlig. For mange fører dette til en gradvis unngåelse av situasjoner som involverer kontakt med fremmede, noe som ytterligere forsterker isolasjonen og angsten.
En sentral utfordring for personer med sosial angstlidelse er et vedvarende negativt tankemønster. De har en tendens til å undervurdere egne ressurser, vurdere seg selv strengt og tolke små feil som katastrofale. Disse tankene bidrar til en opplevelse av forventningsangst, der frykten for hva som kan skje i en fremtidig situasjon ofte er mer intens enn selve angsten under situasjonen. Dette tankemønsteret fører gjerne til grubling i etterkant, der egne handlinger blir analysert og kritisert på en urettferdig måte. Slike prosesser opprettholder angsten og hindrer mange i å utfordre sin egen frykt, selv når de har de nødvendige ressursene for å mestre situasjonen.
Diagnostiske retningslinjer for sosialangst
- Tydelig og vedvarende frykt eller angst i sosiale situasjoner, som samtaler, å bli observert (f.eks. spise eller drikke) eller å opptre foran andre (f.eks. holde tale).
- Personen frykter å bli negativt vurdert, oppleve ydmykelse, avvisning eller å være støtende.
- Sosiale situasjoner unngås eller utholdes med intens angst.
- Symptomene varer over tid, vanligvis minst flere måneder.
- Tilstanden kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse.
- Symptomene gir betydelig stress eller funksjonsnedsettelse i viktige livsområder, eller det krever stor innsats for å opprettholde funksjon.
Vanlige utfordringer knyttet til Sosial angst
Sosial angst får mange til å unngå dagligdagse situasjoner. For den det gjelder, kan det være vanskelig å forstå hvordan andre takler slike situasjoner så tilsynelatende lett. Folk med sosial angst trekker seg ofte unna sosiale sammenkomster, noe som i lengden kan påvirke vennskap og relasjoner negativt. Dette kan igjen gi lav selvfølelse, negative tanker og i verste fall depressive reaksjoner. I tillegg sliter mange med å være ekstra følsomme for kritikk. Folk med sosial angst kjenner på nervøsitet i både viktige situasjoner som jobbintervjuer og dater, og også i hverdagslige situasjoner som å snakke med fremmede. Dette gjør det enda vanskeligere å være komfortabel i sosiale settinger.
- Fokus på fysiske symptomer som rødming, svette eller skjelving kan dominere.
- Ofte samtidig forekomst av andre angst- eller depresjonslidelser.
- Økt risiko for rusmisbruk som mestringsstrategi mot angst.
- Personen kan oppleve frykten som rimelig, og klinisk vurdering er nødvendig for å avgjøre om angsten er ute av proporsjon, tatt i betraktning kultur og miljøfaktorer (f.eks. frykt for å møte mobbing).
Behandling av Sosial angst
Behandling av sosial angst handler om å bryte mønstre som opprettholder angsten, særlig unngåelse og sikringsstrategier.
Unngåelse, som å trekke seg fra sosiale situasjoner, og sikringsstrategier, som å snakke lite eller unngå å dele meninger, kan redusere ubehaget i øyeblikket. Samtidig hindrer de personen i å utfordre katastrofetankene som driver angsten. Behandlingen innebærer å identifisere disse tankene og teste dem systematisk gjennom eksponering, der man oppsøker sosiale situasjoner uten sikringsstrategier. Dette gir mulighet til å erfare at fryktede utfall sjelden skjer, og angsten reduseres over tid.
En annen sentral del av behandlingen er å redusere selvfokus, som ofte forsterker sosial angst. Mange bruker mye energi på å overvåke og analysere seg selv i sosiale situasjoner. Ved å trene på å rette oppmerksomheten utover, mot andre eller selve situasjonen, kan selvbevisstheten dempes og angsten minske. Videre kan behandlingen også adressere vaner som grubling og bekymring, da disse ofte forverrer angsten både før og etter sosiale hendelser. Ved å endre hvordan man forholder seg til disse tankeprosessene, kan angsten reduseres mer effektivt.
Tips til selvhjelp
For å håndtere sosial angst på egen hånd kan det være nyttig å akseptere nervøsiteten som en naturlig del av sosiale situasjoner. Fokuser på oppgaven fremfor angsten, og sett ting i perspektiv. Øv deg på å håndtere nervøsiteten gradvis ved å utsette deg for situasjoner som fremkaller angst. Å bygge mestringserfaringer og selvtillit er avgjørende for å redusere angsten over tid.
For pårørerende
Pårørende kan spille en viktig rolle i å støtte personer med sosial angst. Å være forståelsesfull og tålmodig, samt oppmuntre til deltakelse i sosiale situasjoner uten å presse, kan være til stor hjelp. Det er viktig å skape et trygt rom for samtale, der den som opplever angst kan dele sine tanker og følelser uten frykt for vurdering.