Akutt stresslidelse
Symptomer varer mindre enn tre måneder og oppstår kort tid etter den traumatiske hendelsen. Dette regnes ikke som PTSD.
De fleste som opplever traumer utvikler ikke posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er viktig å gi tid til å bearbeide hendelsen naturlig før man vurderer behandling. Mange opplever at symptomene avtar etter hvert som de får muligheten til å tilpasse seg og håndtere følelsene sine. Hvis symptomene vedvarer eller forverres over tid, kan det være nyttig å søke hjelp for å få støtte og veiledning.
Symptomer på PTSD og traumer
Symptomer på PTSD kan deles inn i fire hovedkategorier:
1. Gjenopplevelse: Dette er når man opplever tilbakeblikk eller flashbacks til hendelsen. Ofte har man også mareritt om hendelsen. Flashbacks kommer som regel med intense, ubehagelige følelser når man blir påminnet traumet.
2. Unngåelse: Ofte begynner man å unngå steder, aktiviteter eller personer som minner en om traumet. Man kan også oppleve en følelsesmessig nummenhet eller unngåelse av følelser.
3. Negativ endring i tanker og humør: Vedvarende negative tanker om seg selv eller verden, følelser av skyld eller skam, samt mangel på interesse for ting man tidligere likte, kan oppstå som symptomer på PTSD
4. Økt aktivering: Personer med PTSD er veldig ofte på vakt, lettskremte eller har en overdreven årvåkenhet. Dette kan gi både konsentrasjonsvansker og søvnproblemer igjen. Irritabilitet eller sinneutbrudd kan også oppstå som følge av dette.
Årsakene til PTSD og traumer
Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) omfatter langvarige psykiske ettervirkninger som følger etter traumatiske hendelser. Hva som avgjør om en situasjon tolkes som traumatisk er subjektivt. Når en person har vært utsatt for en situasjon som oppleves som livstruende, ekstremt dramatisk eller skremmende, og senere gjenopplever denne hendelsen på en måte som forstyrrer dagliglivets funksjon, kan det være et tegn på utviklingen av en slik lidelse. Ofte er det et underliggende inntrykk av hjelpeløshet og en følelse av å ikke ha hatt kontroll over hendelsens forløp mens den pågikk.
Mulige årsaker til PTSD inkluderer genetisk disposisjon og sårbarhet, hvor personens arvelige faktorer kan gjøre dem mer mottakelige for å utvikle lidelsen. Personlighetstrekk som høyt angstnivå eller en tendens til å internalisere stress kan også øke risikoen. Tidligere traumer eller overgrep kan gjøre en person mer utsatt for å utvikle PTSD etter nye traumatiske hendelser. I tillegg kan mangel på sosial støtte fra familie, venner eller samfunn bidra til utviklingen av lidelsen. Uhensiktsmessige mestringsstrategier, som unngåelse eller selvmedisinering, kan forverre symptomene og gjøre det vanskeligere å komme seg etter traumer.
Har jeg PTSD og traumer?
En PTSD-diagnose må settes av profesjonelt helsepersonell. Det første kriteriet er at personen må ha vært utsatt for en hendelse som har vært livstruende, dramatisk eller veldig skremmende. Utover det kartlegges grad av påtrengende minner (flashbacks, hvor man føler at man opplever hendelsen på nytt eller mareritt), unnvikelsesatferd (at man begynner å unngå steder, mennesker eller aktiviteter som minner om det som skjedde, eller unngå å tenke på hendelsen), og negative endringer i tanker og følelser.
I tillegg kommer overaktivering: økt irritabilitet, søvnproblemer, lett skvetten, eller vanskeligheter med å slappe av og konsentrere seg. Typisk er at en med PTSD trusselmonitorerer (ser etter farer) hele tiden.
Disse symptomene må vare i minst én måned, og de må gjøre det vanskelig å fungere i hverdagen, enten sosialt, på jobb eller på andre viktige områder i livet. Hvis symptomene kan forklares av noe annet, som for eksempel stoffmisbruk, er det ikke PTSD.
Typer av PTSD og traumer
Kronisk PTSD
Symptomer varer i tre måneder eller lenger og kan utvikle seg fra akutt PTSD hvis symptomene vedvarer over tid
Forsinket PTSD
Symptomer oppstår minst seks måneder etter den traumatiske hendelsen. Kan utvikle seg etter en lang latent periode hvor personen ikke viser symptomer. Dette ses for eksempel ofte i forbindelse med arbeidsrelaterte traumer.
Kompleks PTSD
Resultat av langvarig eller gjentatt traume, ofte i barndommen, som misbruk eller vold i hjemmet. Inkluderer symptomer på PTSD i tillegg til problemer med følelsesregulering, selvbilde og relasjoner.
Vanlige utfordringer knyttet til PTSD og traumer
Personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) møter ofte flere utfordringer som kan påvirke hverdagen og den generelle helsen.
Noen har vansker med å opprettholde nære relasjoner. Følelsesmessig nummenhet, mistillit og irritabilitet kan føre til tilbaketrekking fra venner og familie, noe som igjen kan resultere i isolasjon. I tillegg kan arbeidsevnen påvirkes. Mange opplever vansker med hukommelse og læring, ofte som følge av konstant årvåkenhet og stress. Symptomer som konsentrasjonsvansker og redusert fokus kan ha innvirkning på ens evne til å stå i utdanning eller jobb.
PTSD kan også medføre fysiske helseproblemer og søvnproblemer er vanlig. Det er en økt risiko for depresjon, komorbide angstlidelser og selvskadende atferd. Noen tyr til alkohol eller rusmidler for å håndtere symptomene.
Hvis du har PTSD, kan du oppleve intense minner fra en traumatisk hendelse. Du kan få “flashbacks” og føle at du lever gjennom hendelsen på nytt, eller ha mareritt om det som skjedde. Mange prøver å unngå å snakke om eller tenke på det og trekker seg unna mennesker eller steder som minner dem om hendelsen. I tillegg kan du oppleve fysiske symptomer som svimmelhet, kvalme, hodepine eller hjertebank. Mange av disse reaksjonene er normale etter en skremmende hendelse, men med PTSD kan symptomene begynne å forstyrre hverdagen din.
Behandling av PTSD og traumer
Det finnes god behandling for PTSD. I flere tilfeller er det mulig å bli helt frisk. På Angstklinikken tar vi utgangspunkt i Prolonged Exposure Therapy (PE) eller metakognitiv terapi (MCT) i behandlingen av PTSD.
Prolonged Exposure Therapy (PE) bygger på prinsippet om eksponeringsterapi, hvor pasienten gradvis konfronterer de traumatiske minnene og unngåelsesmønstre som bidrar til vedvarende angst og stress. Terapeuten hjelper pasienten med å gjenoppleve det traumatiske minnet i et trygt og kontrollert miljø, vanligvis gjennom samtaler, for å redusere frykten og stressreaksjonene over tid. PE involverer også eksponering for situasjoner, steder eller aktiviteter som har blitt unngått på grunn av traumerelaterte triggere. Vi tar utgangspunkt i Foa og kollegaer (2007) sin manual.
Metakognitiv terapi (MCT) for PTSD fokuserer på å endre bekymring, grubling og trusselmonitorering knyttet til traumatiske minner. MCT hjelper pasienter med å identifisere og endre tankemønstre som forverrer stress og traumerelaterte symptomer. Ved å øke bevisstheten rundt tanker og følelser uten å bli fanget i dem, kan personer med PTSD lære å håndtere og redusere de negative konsekvensene av traumatiske minner.
Tips til selvhjelp
Det er viktig å huske at det finnes håp og muligheter for å leve et godt liv igjen, selv etter traumatiske opplevelser. Bygg et støttende sosialt nettverk, enten det er gjennom nære venner, familiemedlemmer eller støttegrupper. Sosiale relasjoner er avgjørende for vårt velvære. Å lære metoder som gir deg avslapping kan hjelpe deg med å finne ro i øyeblikket, mens fysisk aktivitet gir deg en følelse av kontroll over både kropp og sinn. Sørg for å få tilstrekkelig søvn, og unngå unødig skjermbruk før leggetid for å bedre håndtere PTSD-symptomer.
Selv om det kan være tøft, er det viktig å utfordre unngåelsesatferd. Ta små skritt mot å møte vanskelige situasjoner og steder for å redusere frykt og isolasjon. Skriving kan være et effektivt verktøy for å bearbeide tanker og følelser, og gi innsikt i hvordan du kan jobbe med PTSD. Vær tålmodig med deg selv, da helingsprosessen tar tid. Anerkjenn fremgangen, selv de små seirene, og vær snill med deg selv når du har dårlige dager. Kreativitet kan også være en utløpsventil for følelser – kunst, skriving eller musikk gir en trygg vei til å uttrykke det som er vanskelig å sette ord på.
For pårørerende
Å se en du er glad i slite med angst er tøft. Angst kan komme i mange former, som bekymring, tvangshandlinger eller frykt for hva som kan gå galt. Det kan være fristende å gi fornuftige råd som «bare slutt å bekymre deg», men slike råd hjelper sjelden.
Tenk heller på hvordan du kan støtte dem. Spør hva du kan gjøre uten å dømme atferden. Selv om du ikke forstår, vær en støttespiller og oppmuntre dem til profesjonell hjelp. Hos Angstklinikken er vi spesialister på angstlidelser og tilbyr behandling og støtte til pårørende. Ta kontakt for råd eller hjelp.