Automatisk napping
Automatisk napping skjer ubevisst, gjerne i en "transe-liknende" tilstand, uten at personen aktivt tenker på det. Denne typen sees ofte hos barn, som ofte ikke husker eller er klar over at de napper håret sitt.
Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer
Hud- og hårnappingslidelse er en underkjent psykisk lidelse som starter i tenårene og kan føre til emosjonelt stress, lav fungering og angstlidelser. Til tross for anstrengelser for å stoppe, gjentar atferden seg.
Hud- og hårnapping-lidelse, kjent som trikotillomani, er en psykisk lidelse preget av en sterk trang til å nappe ut eget hår og/eller nappe i huden. Dette kan føre til merkbart hårtap, hudskader og ubehag i hverdagen. Håret kan nappes fra ulike områder på kroppen, men de vanligste stedene er hodebunnen, øyenbryn og øyelokk. Hud nappes gjerne fra ansiktet, fingrene, armene eller andre områder. Mange opplever å plukke hår og nappe i huden gjennom hele dagen, eller i episoder som kan vare i flere timer.
Nappingen kan bli så alvorlig at man unngår sosiale situasjoner av frykt for at andre ser hårtapet eller hudskadene. Mange skammer seg også over dette og unngår fysisk nærhet eller å være avkledd.
Ca 2 % av befolkningen har denne lidelsen akkurat nå, og mellom 3,1–5,4 % vil oppleve den i løpet av livet.
Årsakene til hud- og hårnapping er ikke helt klare, men det antas at en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Lidelsen er ofte assosiert med angst og kan oppstå i sammenheng med andre tilstander som OCD. Det er også vanlig at trikotillomani kan gå i familier.
Trikotillomani begynner oftest i ungdomstida, der kviser kan være en trigger. Hos andre debuterer lidelsen i godt voksen alder
Hud- og hårnapping kan påvirke ett eller flere områder på kroppen. Ofte napper man hår fra hodebunnen, men også øyebryn, øyevipper, ansikt, armer og bein er vanlige steder. Mindre vanlige områder er underlivet, armhulene, skjegget og brystet. Et klassisk mønster er hårtap på toppen av hodet.
De fleste som har trikotillomani napper ett hår om gangen, og episoder med napping kan vare i flere timer. Noen får ekstra tilfredsstillelse av å nappe hår i den tidlige vekstfasen, hvor håret fortsatt har et geléaktig lag rundt seg. Trikotillomani kan også gå i perioder hvor trangen til å nappe forsvinner i dager, uker, måneder, eller til og med år. Ofte vil de som har trikotillomani ha hår i ulike lengder – noen hår er brukket, noen er nyvokste og spisse, og noen er ujevne stubber. Hud på hodebunnen og andre områder kan vise tegn på skader som sår, rødhet eller arr, noe som kan føre til ytterligere skam og isolasjon.
Diagnosen settes sammen med kompetent helsepersonell, og det er et krav om at følgende kriterier er til stede:
Automatisk napping
Automatisk napping skjer ubevisst, gjerne i en "transe-liknende" tilstand, uten at personen aktivt tenker på det. Denne typen sees ofte hos barn, som ofte ikke husker eller er klar over at de napper håret sitt.
Fokusert napping
Fokusert napping er en bevisst handling, der personen har spesifikke ritualer knyttet til nappingen. Dette kan innebære å lete etter spesifikke typer hår, nappe til håret føles "helt riktig" ("just right"), eller nappe som respons på en bestemt følelse, feks bekymring/angst.
Napping av hår og hud er forbundet med både hemmelighold og skamfølelse for den som er rammet. Mange som har denne lidelsen er ikke klar over at den har et navn, og at det er mulig å få hjelp. Hud- og hårnapping kan føre til flere utfordringer, både mentalt og sosialt.
Mange opplever lav selvfølelse og frykter negativ oppmerksomhet, noe som kan føre til isolasjon. For å unngå stigmatisering bruker mange hodeplagg, parykker eller sminke. Stress er også en stor faktor; i rolige miljøer kan noen oppleve at de ikke napper i det hele tatt, men trangen kommer tilbake så snart de forlater disse trygge områdene.
I tillegg til de psykiske plagene kan det også oppstå fysiske komplikasjoner som infeksjoner, arrdannelse, og i alvorlige tilfeller kan svelging av hår føre til dannelse av hårballer i magen, som kan være livstruende. Miljøet spiller en viktig rolle. Rolige aktiviteter som å lese bok, se på TV eller ligge i sengen kan øke trangen til å nappe. I uvanlige tilfeller kan folk nappe håret sitt eller huden sin mens de sover.
På Angstklinikken har vi psykologer som behandler hud- og hårnapping (trikotillomani). Det er svært få klinikker i Norge som tilbyr behandling for denne lidelsen, men dette kan du få hjelp med hos Angstklinikken. Den best dokumenterte behandlingen for hud- og hårnapping er ACT-forsterket atferdsterapi for trikotillomani (AEBT-T).
Behandlingen er basert på en kombinasjon av vaneendringstrening og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). Målet med behandlingen er å slutte med nappingen og trene på å forholde seg til trangen til å nappe på en ny måte.
Vi følger behandlingsopplegg utformet av Woods og Twohig, den mest anerkjente manualen for behandlingen av trikotillomani i dag. Vår erfaring er at behandlingsopplegget har god effekt, og at de fleste kjenner på en betydelig bedring etter endt behandling. Et ordinært behandlingsforløp vil være 10 timer, men antall timer vil kunne variere avhengig av den enkelte. Noen trenger færre timer, mens andre trenger noen flere timer for å komme i mål.
Lytt uten å dømme. Det er viktig at den som lider føler seg trygg nok til å dele sine erfaringer. Oppmuntre dem til å søke profesjonell hjelp hvis de ikke allerede gjør det, og vær tålmodig, siden endring tar tid og det kan være mange tilbakeslag. Hud- og hårnapping er en utfordrende lidelse, men med riktig hjelp og støtte kan mange oppleve bedring og en bedre livskvalitet.