Personer med helseangst er særlig sensitive for kroppslige signaler og tolker ofte normale symptomer som tegn på alvorlig sykdom.
Symptomer på Helseangst (hypokondri)
- Oppsøker legen hyppig for undersøkelser/bekreftelser på at man er frisk.
- Andre kan unngå å dra til legen, i frykt for å finne ut hvilke sykdommer de kan ha.
- Noen opplever angstsymptomer som tolkes som alvorlig sykdom.
- Hjertebank tolkes (feilaktig) som hjerteinfarkt.
- Svimmelhet oppfattes (feilaktig) som tegn på hjernesvulst.
- Prikking i kroppen oppfattes (feilaktig) som nevrologiske sykdommer.
- Magesmerter kan oppfattes (feilaktig) som mulighet for kreft.
- Man kan få bekymringer for bekymringer: At man er på vei til å bli gal eller miste sinnet.
Årsakene til Helseangst (hypokondri)
Det er naturlig å frykte alvorlig sykdom. Denne frykten kan være knyttet til frykt for å dø, for å oppleve et langt og smertefullt sykeleie, for smertefulle behandlinger eller for det ukjente. En alvorlig sykdom kan også true det man setter pris på i livet, og det kan være vanskelig å akseptere manglende kontroll over fremtiden. Når frykten for egen eller andres helse blir gjentakende og overdreven, og man begynner å sjekke, unngå, bekymre seg og bli overopptatt av sykdom, kan det dreie seg om angst.
Noen mennesker er mer oppmerksomme på kroppslige fornemmelser enn andre, og dette kan føre til at de stadig overvåker kroppen, noe som øker sjansen for å tolke normale forandringer som tegn på fare. Mange med helseangst har liten toleranse for usikkerhet. Små, normale variasjoner kan oppleves som farlige symptomer.
Medieoppslag om sykdommer kan bidra til å forsterke skrekkscenarier og overbevisningen om at man alltid må ha full kontroll over kroppens tilstand. Mange med helseangst bruker mye tid på å søke etter informasjon om symptomer og sykdommer på internett. De sammenligner seg med det de leser, eller begynner å kjenne på de samme symptomene. Andre unngår all informasjon om sykdommer.
Personer som vokser opp i et miljø der helse er et stort tema, kan være mer utsatt for å utvikle helseangst. Hvis foreldre eller andre familiemedlemmer uttrykker overdreven bekymring for sykdom, kan dette påvirke ens egen holdning til helse.
Har jeg Helseangst (hypokondri)?
Vurder om du ofte bekymrer deg for helsen din, opplever ubehag ved kroppslige fornemmelser, og om dette påvirker din sosiale eller arbeidsmessige funksjon.
Det som er typisk når man har helseangst, er at man etterhvert utvikler en nulltoleranse for det å være usikker. Men når det kommer til helsen vår, er det vanskelig å skulle være 100% sikker på at vi er helt friske til enhver tid. Og det paradoksale er at jo mer tid vi bruker på å bekymre oss, sjekke kroppen, be andre om betrygging om at vi virker friske eller at symptomene våre er normale, jo mer usikre blir vi faktisk over tid. Og det tar mer og mer tid og krefter
Diagnosen hypokondrisk lidelse stilles når tilstanden har vart i minst seks måneder og medfører betydelig belastning eller funksjonssvikt i sosiale eller yrkesmessige sammenhenger.
Vanlige utfordringer knyttet til Helseangst (hypokondri)
- Overvåking av kroppslige symptomer og hyppig søking etter medisinsk informasjon på internett
- Konstant behov for betryggelse fra andre og vanskeligheter med å stole på legens vurderinger
- Unngåelse av aktiviteter og helsekontroller på grunn av frykt for sykdom
- Forstyrret søvn og økt stress fra konstant bekymring
- Redusert sosialt liv og problemer med å fokusere på arbeidsoppgaver
Behandling av Helseangst (hypokondri)
Den mest anerkjente behandlingsmetoden for helseangst er i dag Metakognitiv terapi (MCT). Metoden fokuserer på å endre tankeprosessene som opprettholder angsten, heller enn tankeinnholdet. Gjennom MCT lærer man å identifisere og håndtere bekymringer og katastrofetanker, redusere hyppig sjekking av kroppssymptomer, og utvikle strategier for å håndtere angst.
Det kan også være viktig å eksponere seg for følelsen av tvil og håndtere det å ikke være 100 % sikker.
Tips til selvhjelp
- Identifiser holdninger til bekymringer: Før opp en liste over bekymringer og katastrofetanker. Bli bevisst på når og hvorfor de oppstår. Ikke bry deg så mye om innholdet, men heller hvordan du forholder deg til bekymringer. Går det an å la bekymringene være?
- Reduser sjekking og unngåelse: Sett deg mål for å redusere hyppigheten av sjekking av symptomer eller legebesøk. Begynn med små steg og øk gradvis, slik at du blir mer komfortabel med usikkerheten.
- Engasjer deg i alternative aktiviteter: Finn aktiviteter som gir glede og distraksjon, som trening, hobbyer eller sosiale sammenkomster. Dette kan hjelpe deg med å fokusere mindre på helseangst og mer på positive opplevelser.
For pårørerende
Vær tålmodig og minn vedkommende på hva legen har sagt.
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor den du er nær ikke lar seg overbevise av legebesøk eller gjør fryktstyrte valg om helsen. Ofte vurderes situasjonen ulikt. Lytt til vedkommende uten å dømme, da det kan føles umulig å stå i usikkerhet om egen helse. Raske løsninger eller rasjonelle råd hjelper ikke når frykten er sterk.
Vær tålmodig og tilby praktisk hjelp uten å gi betryggelser, da dette kan opprettholde angsten. Unngå å gå inn i en terapeutrolle, men oppmuntre til profesjonell hjelp om nødvendig. Behandling for helseangst finnes, men det krever at den engstelige selv ønsker hjelpen.