Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer
Forsinket søvnfase-syndrom er en søvnforstyrrelse der man har betydelige vansker med å sovne før sen natt, som regel etter klokken 2.
De som lider opplever at søvnen er av god kvalitet, men de har problemer med å stå opp tidlig, noe som kan påvirke dagliglivet, spesielt når det gjelder skole eller jobb. Det er vanlig å synes det er tungt å stå opp om morgenen. Men folk med forsinket søvnfase-syndrom fungerer ikke normalt før langt ut på dagen.
Forekomsten av forsinket søvnfaselidelse varierer etter hvilke kriterier man benytter for å stille diagnosen. Tallene varierer fra 0,2 % til 8 % i ulike undersøkelser. Det er spesielt unge mennesker som lider av denne døgnrytmelidelsen, og de fleste er mellom 13-25 år.
Hvis man klarer å normalisere døgnrytmen på egen hånd, får man ikke diagnosen forsinket søvnfase-syndrom. Det er ikke tilstrekkelig at man syns det er krevende/vanskelig å endre eller opprettholde døgnrytmen.
Forsinket søvnfase-syndrom skyldes trolig en dysfunksjon i kroppens indre klokke (nucleus suprachiasmaticus), hvor døgnrytmen er forskjøvet, ofte godt over 25 timer. Dette fenomenet er ofte relatert til pubertetsutvikling og livsstilsfaktorer. Forskning viser at unge menn er overrepresentert, noe som tyder på at livsstil kan spille en rolle i utviklingen av syndromet.
Diagnosen stilles ofte basert på pasientens søvnmønster og klager. Det er viktig å skille mellom forsinket søvnfase-syndrom og insomni, da kvaliteten på søvnen ved forsinket søvnfase-syndrom vanligvis er god. En søvndagbok kan være nyttig for å dokumentere søvnmønsteret over tid.
Primær forsinket søvnfase
Man har en fast, men forskjøvet døgnrytme, hvor de vanligvis sovner sent (ofte mellom 2-6 på natten) og våkner senere på dagen. Denne forskyvningen er stabil over tid, og personen har problemer med å tilpasse seg tidligere søvntider, selv om de har normal søvnkvalitet og varighet når de får sove i henhold til sin egen rytme.
Sekundær forsinket søvnfase
Forsinkelsen i søvnfasen kan være et resultat av livsstilsvalg, som for mye skjermbruk, uregelmessige arbeidsrutiner eller sosialt jetlag. Når disse faktorene endres, kan personen ofte vende tilbake til en mer normal døgnrytme
Behandlingen av forsinket søvnfase-syndrom er ofte skreddersydd til hver enkelts spesifikke behov og symptomer. For milde til moderate symptomer kan det være tilstrekkelig å gi informasjon om hvordan døgnrytmen fungerer og implementere tiltak for god søvnhygiene, som å holde en regelmessig søvnplan, unngå stimulering før leggetid, og skape et behagelig sovemiljø.
Ved mer alvorlige tilfeller kan spesifikke behandlingsmetoder som lysbehandling og melatonin være aktuelt. Lysbehandling innebærer eksponering for sterkt lys tidlig på dagen, noe som bidrar til å justere den indre klokken og fremme søvnighet tidligere på kvelden. Melatonin, et naturlig hormon som regulerer søvnsyklusen, kan også brukes til å hjelpe pasienter med å sovne tidligere. Det er viktig at behandlinga gjennomføres under oppsyn av helsepersonell, da feil tidspunkt for lysbehandling eller melatonin kan forverre symptomene.
Tips til lysterapi: Lumie Brazil lysterapilampe
Forsinket søvnfaselidelse er vanlig blant unge, men de fleste opplever bedring med tiden, ofte uten behandling.
Lytting og anerkjennelse fra pårørende kan lette presset. Å være tålmodig og oppmuntrende er essensielt, spesielt når den som lider av forsinket søvnfase må tilpasse seg sosiale og arbeidsrelaterte forpliktelser.
Normal behandling med lysterapi og melatonin kan være effektivt. Lysbehandling hjelper med å regulere den biologiske klokken, mens melatonin fremmer søvn. Pårørende bør oppmuntre den nærstående til å søke hjelp fra helsepersonell for tilpasset behandling.
Målsettingen er å oppnå en normal søvnsyklus for bedre funksjon på skole eller arbeid. Pårørende kan støtte dette ved å fremme sunne søvnvaner, som faste leggetider og et behagelig sovemiljø.
Å informere seg om lidelsen kan også være nyttig. Åpen kommunikasjon om søvnvaner og utfordringer styrker relasjonen og gir støtte.