Frykt for å kaste opp selv
Å overvåke kroppen for tegn på kvalme og unngår situasjoner hvor man kan kaste opp. Dette kan påvirke spisevaner og sosiale aktiviteter.
Angst kan føre til kvalme. Mange med angst er oppmerksomme på kvalmefølelser, og oppdager selv de minste tegn på kvalme. Når de oppdager dette, øker angsten, noe som igjen forsterker kvalmen. Bare tanken på kvalme kan utløse angst og dermed kvalme.
Det er vanlig at personer med emetofobi har strenge matvaner og unngår mange situasjoner de tror kan utløse oppkast, noe som kan føre til undervekt eller feilernæring. Noen begynner med overdrevne hygienetiltak, særlig på vinterhalvåret når det er sesong for omgangssyke. Andre ganger får angsten sosiale konsekvenser, ved at man følger nøye med på om andre virker syke eller viser tegn på kvalme. Andre ganger avlyser man sosiale avtaler for å unngå potensiell smitte.
Emetofobi er relativt lite forsket på, og får mindre oppmerksomhet enn andre typer fobier. Dette til tross for at oppkastfobi er en relativt vanlig tilstand. Vi antar at emetofobi påvirker omtrent 8 % av befolkningen. Det ser ut til at emotofobi er mer vanlig hos kvinner, og at fobien ofte starter i barndommen.
Emetofobi påvirker ofte sosiale liv, utdanning og arbeid, og kan føre til betydelige begrensninger i fritidsaktiviteter.
Symptomer på Spyfobi (emetofobi)
- Vedvarende bekymring for å bli kvalm eller kaste opp
- Intens angst i situasjoner der kvalme eller oppkast kan oppstå
- Fysiske symptomer som svette, skjelving, rask puls eller pustevansker
- Unngåelse av mat, steder eller situasjoner som forbindes med kvalme
- Overdreven hygiene for å unngå smitte eller bakterier
Årsakene til Spyfobi (emetofobi)
Årsaken til emetofobi er sammensatt. For noen utvikles fobien etter en traumatisk opplevelse med oppkast, mens andre kan ha en genetisk predisposisjon for angstlidelser. Emetofobi kan også oppstå i barndommen eller tidlig voksen alder som en del av generell angst. Ofte er dette litt tilfeldig eller sammensatt, og det er ikke nødvendig å vite årsaken for å kunne få god behandling.
Har jeg Spyfobi (emetofobi)?
Hvis du unngår situasjoner eller aktiviteter på grunn av frykt for kvalme eller oppkast, og denne frykten påvirker livskvaliteten din, kan du ha emetofobi. Mange med emetofobi retter mye oppmerksomhet til kroppens signaler om kvalme, hvilket forsterker angsten.
Typer av Spyfobi (emetofobi)
Frykt for å se andre kaste opp
Å synes det er vanskelig å være i sosiale sammenhenger der andre kan kaste opp, som på konserter eller restauranter. Kan føre til unngåelse av nærhet til syke eller små barn i frykt for å være vitne til oppkast.
Frykt for å bli kvalm (i offentlige situasjoner)
Fobien er nærmest definert av frykt for å bli kvalm i det hele tatt, men særlig offentlige situasjoner er ille. Dette fører til unngåelsesatferd som begrenser livsutfoldelse. Tilstandsbildet kan minne om agorafobi.
Frykt for smitte fra andre som kan være syke
Kan føre til at man utvikler ritualiserte eller overdrevne hygienevaner for å unngå sykdom som kan føre til kvalme eller oppkast. Man unngår steder som sykehus, buss, skoler, kino etc
Vanlige utfordringer knyttet til Spyfobi (emetofobi)
Emetofobi kan føre til unngåelse av situasjoner der kvalme eller oppkast kan forekomme, som restauranter, reiser eller sosiale arrangementer. Denne frykten kan også føre til problemer med å spise, noe som kan påvirke kostholdet og helse negativt. I alvorlige tilfeller kan emetofobi føre til isolasjon, der personen unngår å delta i aktiviteter som innebærer risiko for kvalme. Frykten kan også bidra til utvikling av andre angstlidelser eller depresjon, da livsutfoldelsen blir begrenset.
Tilstanden er ofte langvarig og går sjeldent over av seg selv uten behandling.
Behandling av Spyfobi (emetofobi)
Det er fullt mulig å bli helt frisk for spyfobi/emetofobi. Den vanligste tilnærmingen er eksponeringsterapi. Fornuften din vet jo at det ikke er farlig å kaste opp, men du må også venne hodet og kroppen til det. Husk at det å være redd eller føle angst, ikke er farlig, bare ubehagelig og slitsomt.
Det er i hovedsak to måter å tilnærme seg emetofobi/spyfobi på:
- Eksponeringsterapi (ERP):Gradvis eksponering for det som trigger angsten, som tanker eller situasjoner relatert til oppkast. Dette hjelper personen med å bryte koblingen mellom frykt og kvalme.
- Metakognitiv terapi (MCT): Fokus på å endre måten du tenker på angsten og kvalmen. Dette kan være spesielt nyttig for de som konstant overvåker kroppen for tegn på kvalme.
Virtuell virkelighet (VR) er et godt supplement til behandlingen. Ved bruk av virtuell virkelighet kan du sitte på kontoret og få muligheten til å utfordre de mest aktuelle fobiene.
Fordelen med VR er at det er lettere å kontrollere hvor raskt du vil gå frem. Hvis du er redd for høyder kan vi gradvis øke høyden i ditt eget tempo frem til høyder ikke lenger setter i gang den samme fryktresponsen. Det er også mulig å øve på situasjoner med VR som er vanskeligere å få til i virkeligheten. Du kan da sitte på kontoret hos oss og gradvis øve deg på å overkomme det du frykter og at det ikke lenger er angsten, men du som bestemmer. En viktig komponent ved eksponeringsterapi er læring. Ved å kunne gjenta eksponeringen en rekke ganger, vil du få ny læring knyttet til det fobiske objektet og til din tro på mestring i situasjonen.
For pårørerende
Når man ikke står rett ovenfor det som trigger fobien, vil de fleste være enige om at responsen er overdreven og urimelig, sett opp mot den faktiske trusselen de står ovenfor. Unge barn vil i større grad føle at frykten er fornuftig. Selv om de fleste vet at frykten er overdreven og urimelig kan fobien bli opprettholdt av frykttanker om at jeg kommer til å bli skadet eller bli «gal».
En annen opprettholdende faktor som ikke kun gjelder for fobier, men for alle angstlidelser er unngåelse. Selv om man egentlig vet at frykten er irrasjonell, kan det allikevel føles så ubehagelig i møte med det man frykter at man unngår det. Unngåelse kan på sikt føre til en opprettholdelse av frykten da du ikke får erfart at det du fryktet ikke var så skummelt allikevel. Unngåelse er den responsen som kan føre til at konsekvensene ved å ha en fobi er at den skaper begrensninger i en persons liv. Hvis du ikke lenger kjenner på at du kan gjøre det du har lyst til, må passe på når du er ute eller ikke kan oppsøke helsehjelp pga fobien din vil det være nyttig å søke hjelp.