Man kan også bli redd for at noen man er glad i skal dø, og sånn sett få «dødsangst» på vegne av andre. Noen mennesker synes det er så ubehagelig å tenke på eller snakke om døden, at de forsøker å unngå det så godt de kan. Hvis de kommer over nyhetsartikler om døden, scroller de fort videre eller slutter å lese. Noen bruker mye tid på å forsøke å forhindre at det som kan føre til at man dør, inntreffer. Dette kan være å begynne å unngå ulike situasjoner eller være overdrevent forsiktig. Det er også vanlig at man ønsker å unngå temaet døden.
For noen henger dødsangst sammen med helseangst ved at man er redd for å dø på grunn av sykdom. De aller fleste kan få helsebekymringer, men det som gjør at vi kaller det angst, er hvis man bruker mye tid på å bekymre seg for sykdom, sjekke kroppen, googler, unngår ulike situasjoner, går ofte til legen (eller unngår legebesøk).
Symptomer på Dødsangst
- Konstant bekymring for døden
- Sterk angst når man tenker på døden
- Unngåelse av situasjoner eller samtaler som handler om døden
- Følelse av håpløshet eller nedstemthet
Årsakene til Dødsangst
Dødsangst kan ha mange årsaker. Noen kan utvikle det etter å ha opplevd tapet av en nær person, en livstruende sykdom, eller etter store livsendringer som å bli eldre. Man kan også bli redd for døden uten at det har skjedd noe spesielt i forkant. For noen blir bekymringene rundt døden en del av en generell angstlidelse. Dødsangst har også et filosofisk aspekt, der bevisstheten om døden (som trolig er særtypisk mennesket) gir oss muligheten til å være en drivkraft for å velge livet og påvirke valg.
Har jeg Dødsangst?
Hvis du stadig tenker på døden og føler sterk frykt eller angst som påvirker livet ditt, kan det være at du opplever dødsangst. Det er også vanlig at man enten bekymrer seg mye omkring døden, eller helst vil unngå temaet død. De aller fleste har tanker om det, men når tankene om det skremmer deg og tar mye tid og plass, kan det være verdt å jobbe med det.
Vanlige utfordringer knyttet til Dødsangst
Noen opplever kronisk bekymring og stress gjennom å stadig fokusere på ting utenfor vår kontroll. De stoiske filosofene ville hevde at døden er uunngåelig og utenfor vår innflytelse. Det å bekymre seg for døden, eller om man blir syk, er ifølge disse tradisjonene derfor ikke særlig nyttig.
Vansker med å nyte livet på grunn av frykten. Stadig frykt for døden eller andre ytre krefter vil kunne begrense våre gleder og vår livsutfoldelse her og nå. Kanskje blir vi mindre tilstedeværende på grunn av bekymringene, eller vi lar våre valg bli styrt av angsten. Frykt for døden kan bli en kraft som hindrer oss fra å leve livet her og nå fullt ut, mens en aksept av døden og livets realiteter kan frigjøre oss til å nyte livet mer autentisk.
Sjekking av kroppen eller situasjoner i håp om å finne ut at man er frisk. Vi mennesker forsøker ofte å ha kontroll, også over det vi ikke kan styre eller kontrollere. Dette kan gjøre at vi tyr til trygghetsstrategier, som gjentatt sjekking. Dette kan være å sjekke kroppen for å undersøke om man er syk, sjekke nyhetsartikler for å finne ut om det har vært ulykker i nærheten av våre kjære eller lignende. Dette kan ta mye tid, gjør oss egentlig mer usikker på sikt, og opprettholder angsten.
Behandling av Dødsangst
En vanlig behandlingsmåte er eksponeringsterapi og metakognitiv terapi. Ordet «metakognitiv» beskriver at vi ikke går inn i enhver tanke og veier for og i mot, men blir bevisst hvordan vi møter de tankene og følelsene vi har, og jobber med å møte usikkerhet på en mer hensiktsmessig måte enn å bekymre oss, sjekke eller unngå. Ved dødsangst kan man gjøre dette ved å gå videre i verden med en ny holdning til usikkerhet og livets uungåelige ukontrollerbarhet.
Metakognitiv terapi handler om å bli bevisst mønstrene sine, og øve på å møte usikkerhet og tvil på en god måte. Dette innebærer ofte å tørre å slippe kontrollen (for vi har ikke nødvendigvis kontroll over hvordan eller når vi kommer til å dø), og skille mellom hva vi får gjort noe med og hva vi ikke får gjort noe med her i øyeblikket.
Det kan også være naturlig å bruke eksponeringsterapi. Da vil man øve seg på for eksempel å tåle å lese om døden, uten å gå inn i hverken unngåelse eller bekymringstenkning. Over tid vil man bli tryggere på at man kan møte døden slik man møter annen usikkerhet i livet på.
Tips til selvhjelp
Prøv å være til stede i øyeblikket, og rett oppmerksomheten mot det som skjer her og nå. Legg merke til om du unngår eller bruker mange trygghetsstrategier når du møter tanker om døden. Se om du klarer å gi slipp på bekymringene, og legg vekk det du ikke har mulighet til å gjøre noe med.
For pårørerende
Det kan være nyttig å innta en støttende og undrende holdning. Hvis den du står nær ønsker å snakke om sin frykt, lytt dem gjerne ut og vær tålmodig uten å komme med for mange løsninger. Å hjelpe dem med å tåle usikkerhet i møte med døden, som en naturlig del av det å være menneske, kan bidra til en bedre håndtering av angsten. Samtidig kan du oppmuntre til å søke profesjonell hjelp hvis det trengs, for å få veiledning i det å navigere de dype eksistensielle spørsmålene som dødsangst bringer med seg.