Mild depressiv episode
Personer med mild depressiv episode er vanligvis bekymret over symptomene og har problemer med å fortsette med ordinært arbeid og sosiale aktiviteter, men slutter trolig ikke helt å fungere.
Angst og depresjon går dessverre ofte hånd i hånd. Derfor behandler Angstklinikken også tilfeller når du har depresjon. Hva er depresjon? Er det den uforklarlige tyngden som trykker på brystet, eller de mørke tankene som nekter å slippe taket? Kan du kjenne igjen de dagene som blir til uker, hvor livet mister sin glød og glede? Er det de sosiale forbindelsene som gradvis svinner hen? Hvordan takler du de tomme netter og tapet av interesse for ting du en gang elsket?
Symptomer på Depresjon
- Følelse av å ikke være like bra som andre
- Bekymring for egen helse
- Irritasjon og misnøye over seg selv
- Rastløshet og vansker med å sitte stille
- Tretthet på dagtid og behov for mye hvile
- Opplevelse av at du blir straffet for noe
- Tanker om at livet ikke er verdt å leve
- Følelse av ensomhet, selv i sosial omgang
- Tap av interesse for aktiviteter, hobbyer og andre mennesker
Årsakene til Depresjon
Depresjon kan skyldes et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Stress-sårbarhetsmodellen forklarer hvordan genetiske predisposisjoner, livserfaringer og belastninger øker risikoen for depresjon. Livshendelser som samlivsbrudd, tap eller arbeidsproblemer kan være utløsende faktorer.
En ledende teori på hvorfor man blir deprimert er knyttet til grubling. Det innebærer at man konstant tenker og analyserer sine egne negative tanker og følelser. Denne overanalyseringen fører til økt oppmerksomhet på det nedstemte, øker passiviteten og opprettholder vonde følelser og depresjon.
I behandling fokuserer man på å hjelpe deg med å endre mekanismene som opprettholder grubling og hjelpe deg å lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier for å bryte mønsteret med ruminering og dermed redusere eller overvinne depresjonen. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er én spesifikk tilnærming til forståelse og behandling av depresjon, og det finnes andre terapeutiske tilnærminger som også gir innsikt og hjelp for personer som lider av depresjon.
Har jeg Depresjon?
En depresjon påvirker følelsene våre, tankene våre, kroppen vår og handlingene våre. Følelsesmessig kan man enten oppleve å være mye nedstemt og trist, irritabel, urolig og engstelig, eller tom og likegyldig. Man kjenner ofte ikke lenger interesse for ting man tidligere har likt, man kan også miste interesse for andre mennesker, også dem som står oss nære. Mange kan kjenne på skyld, skam eller dårlig samvittighet for ting andre kanskje ikke ville følt det samme om.
Tankene våre blir ofte mer negative enn de pleier, man vurderer hendelser, fremtiden og oss selv på en mer negativ måte enn man gjør når man har det bra. Man husker ofte bedre negative minner, og man får lett katastrofetanker om det som ligger foran oss. Tankene får ofte en grublete karakter, mange kan beskrive et tankekjør det kan være vanskelig å komme seg ut av. Selvfølelsen og selvtilliten vår kan endres helt. Mennesker som vanligvis kan ha en god selvfølelse kan føle seg som et forferdelig menneske. Mange med depresjon kan kjenne på en sterk håpløshet og en følelse av å ikke ville kunne få det bedre igjen. Dette er noe av årsaken til at mange kan ha selvmordstanker og få tanker om at det ville vært bedre å slippe å leve.
Når man er deprimert vil man ofte kunne kjenne på et energitap, og mange blir veldig trette og får et stort søvnbehov. Andre sliter derimot med å få sove eller har hyppige oppvåkninger og våkner grytidlig om morgenen. Det er ikke uvanlig at morgenen og formiddagen er den tyngste delen av dagen. Mange kan også merke at appetitten endres, noen klarer ikke spise andre får økt appetitt. Mange med depresjon kan oppleve det som skremmende at de opplever kognitive endringer, nedsatt hukommelse, oppmerksomhet og evne til fokus kan være nedsatt. Mange kan slite med å lese eller følge med på tv. Dette er vanlig og disse funksjonene vil komme tilbake igjen når depresjonen letter.
Handlingene våre endres også ofte under en depresjon, man mer passiv, mange trekker seg bort fra sosiale arrangement. Noen isolerer seg og klarer ikke gå på jobb, skole og lignende. Mange slutter med aktiviteter de tidligere har hatt glede av. Det er vanlig å kjenne på nedsatt sexlyst.
Typer av Depresjon
Moderat depressiv episode
En person med moderat depressiv episode vil vanligvis ha betydelige problemer med å fortsette sine aktiviteter sosialt, på arbeidsplassen eller hjemme.
Alvorlig depressiv episode
Tapt selvfølelse, følelse av unyttighet eller skyldfølelse er ofte fremtredende, og det er en klar fare for selvmord i spesielt alvorlige tilfeller. Angstklinikken behandler ikke alvorlig type. Da må du ta kontakt med fastlegen, og du skal få behandling i spesialisthelsetjenesten.
Tilbakevendende depressiv lidelse
Tilbakevendende depresjon er en tilstand hvor personen opplever flere episoder med depresjon, som kan variere i intensitet fra mild til alvorlig. Det som kjennetegner denne lidelsen, er at det ikke har vært episoder med mani eller hevet stemningsleie, noe som skiller den fra bipolare lidelser. Hver depressive episode kan komme og gå over tid, og kan påvirke funksjonsnivået forskjellig, avhengig av alvorlighetsgraden
Vanlige utfordringer knyttet til Depresjon
Vanlige utfordringer knyttet til depresjon inkluderer sosial isolasjon og redusert arbeidskapasitet. Mange trekker seg unna venner og familie, både på grunn av lav energi og følelser av skam eller utilstrekkelighet. Dette kan føre til en ond sirkel der isolasjon forverrer depresjonen. Redusert evne til å konsentrere seg og prestere på jobb eller i studier er også vanlig, noe som kan øke følelsen av å mislykkes og forsterke symptomene.
I tillegg sliter mange med grubling og katastrofetanker, der små problemer blåses opp til å virke uoverkommelige. Denne typen vedvarende negativ tenkning gjør det vanskelig å bryte ut av depresjonen, da man konstant forventer dårlige utfall og ser seg selv som verdiløs eller en byrde for andre.
Behandling av Depresjon
Kan jeg bli kvitt depresjon? Ja, de fleste blir helt friske fra depresjon.
Det finnes ulike type hjelp, både terapeutisk og med hjelp av medikamenter. Får man medikamentell behandling anbefales det å alltid gjøre dette i kombinasjon med terapeutisk behandling. For milde til moderate depresjoner er anbefalingen at førstevalget skal være samtaleterapi.
Forskning viser at særlig følgende er viktig i behandling av depresjon:
- Bygge opp funksjon og aktivitet
- Endre tankemønstre
- Redusere grubling og tankekjør
Ved Angstklinikken bruker vi metoder basert på en kognitiv og/eller metakognitiv forståelse og atferdsaktivering som et førstevalg ved depresjonslidelser.
Det første som skjer når du kommer i behandling er at vi vil snakke grundig med deg om hvordan du har det, tidligere historie, oppvekst osv. for å få en god forståelse av akkurat din depresjon og hvilken type depresjon du sliter med. I starten av behandling vil ofte fokus jobbe med symptomer, og få tilbake normal funksjon og øke livskvaliteten. Dette gjøres gjennom å sammen lage planer med oppgaver du skal gjøre og trene på, lære deg teknikker som hjelper deg i møte med vonde tanker og følelser, samt oppmerksomhetstrening som kan hjelpe deg å trene opp evnen til å fokusere og dempe stressnivået.
Når du føler deg bedre vil vi kunne gå inn å se på hvorfor depresjonen oppstod og se om det er ting man kan jobbe med for å forebygge at depresjonen skal komme tilbake. Dette kan være relasjonelle utfordringer, evnen til å gjenkjenne følelser og behov, bearbeiding av traumer, stressmestring eller liknende.
Tips til selvhjelp
Selvhjelpstiltak ved depresjon kan inkludere økt fysisk aktivitet, som har vist seg å ha en positiv effekt på både humør og energinivå. Det er også viktig å skape struktur i hverdagen, slik at man har faste rutiner som kan bidra til en følelse av kontroll og stabilitet. Å øve på å identifisere og utfordre negative tankemønstre kan bidra til å bryte de negative spiraler som opprettholder depresjonen. En anbefalt bok på dette området er «Lev mer, tenk mindre» av Pia Callesen (2017), som fokuserer på å redusere overtenking og gi praktiske verktøy for å leve et mer balansert liv.
For pårørerende
Pårørende spiller en viktig rolle i å støtte en person med depresjon ved å være til stede og vise omsorg, samtidig som de oppmuntrer vedkommende til å søke profesjonell hjelp. Det kan være nyttig å hjelpe til med å opprettholde rutiner, som å strukturere hverdagen med faste måltider, søvn og aktiviteter. Rutiner gir stabilitet og kan hjelpe den deprimerte med å føle seg mer i kontroll.
Det er viktig å vise forståelse og aksept for de følelsene og utfordringene som følger med depresjon, men samtidig må pårørende være tydelige på egne grenser for å unngå selv å bli utbrent. Dette kan innebære å sette av tid til egenomsorg og søke støtte utenfra ved behov. Å oppmuntre til små skritt fremover, som for eksempel å gå en kort tur eller delta i en aktivitet, kan gi en viktig dytt uten å virke overveldende. Samtidig bør man unngå å presse, men heller skape et miljø der den deprimerte kan føle seg trygg, sett og akseptert.