Hva er generalisert angst (GAD)?
Generalisert angstlidelse (GAD) er en vanlig tilstand som preges av overdreven og ukontrollerbar bekymring knyttet til flere områder av livet. Tilstanden fører ofte til redusert livskvalitet og kan være ledsaget av symptomer som rastløshet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger og søvnproblemer.
Generalisert angst er en vedvarende angsttilstand preget av overdrevne bekymringer om ulike aspekter av livet, som økonomi, fremtiden, helse, relasjoner eller jobben. Subterskel bekymringsangst er en tilstand hvor man opplever symptomer på generalisert angst, men de ikke er alvorlige eller vedvarende nok til å oppfylle de fulle kriteriene for en GAD-diagnose. Man kan ha betydelige bekymringer og fra tid til annen oppleve fysiske symptomer som rastløshet, irritabilitet eller søvnproblemer, men symptomene er mindre intense enn ved en lidelse.
Symptomer på Bekymringer og generalisert angst (GAD)
- Vedvarende bekymringer nesten hver dag i flere måneder (oftest over 6 måneder)
- Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.
- Bekymringer rundt flere ting samtidig, uten en konkret årsak
I tillegg må du ha minst tre av følgende plager:
- Rastløshet eller vansker med å slappe av
- Lett for å bli sliten
- Konsentrasjonsvansker
- Irritabilitet
- Muskelspenninger
- Søvnproblemer
- Fysiske symptomer: feks kalde hender, tørr munn, hjertebank, diaré, hodepine og kortpustethet.
Årsakene til Bekymringer og generalisert angst (GAD)
Årsakene til GAD er sammensatte og kan inkludere genetiske faktorer, livshendelser og hvordan man håndterer stress. Bekymringsangst kan oppstå når bekymringer tar mye plass og fører til konstant stress og uro.
Ifølge metakognitiv terapi (MCT) er bekymringer opphavet til og “motoren” i generalisert angstlidelse. Det avgjørende er hvordan man forholder seg til tanker og bekymringer, heller enn innholdet. Dette ser vi går igjen, da innholdet i bekymringene ofte endrer seg fra område til område, når man har generalisert angst. Personer med GAD bruker mye tid på bekymringer. Dette kan både skyldes at de tror det hjelper dem å være forberedt i ulike situasjoner eller gjør at de kan unngå fare, eller fordi de opplever å ikke kunne kontrollere tenkningen sin. «Jeg klarer ikke å stoppe å bekymre meg» sier ofte folk med generalisert angstlidelse.
Har jeg Bekymringer og generalisert angst (GAD)?
Hvis du ofte føler deg engstelig og urolig, og bekymringene dine tar mye tid og energi, kan dette være tegn på generalisert angstlidelse. Mange med denne tilstanden opplever at de stadig krisemaksimerer, har en overtenkende hjerne som ser for seg det verste, og sliter med å slå av bekymringene. Påfølgende symptomer er da vanlig. Hvis tilstanden har vedvart over en lengre periode og går utover hverdagsfunksjon, kan det være nyttig å få en time til utredning for generalisert angst.
Vanlige utfordringer knyttet til Bekymringer og generalisert angst (GAD)
Bekymringsangst kan gjøre det vanskelig å slappe av og nyte livet. Bekymringene tapper deg for energi, kan skape vanskeligheter i relasjoner, og mange føler seg fanget i en bekymringsspiral. Det er vanlig å bli utmattet og å slite med søvnproblemer. Bekymringer er nemlig «motoren» i stress og engstelighet. De er med på å fyre opp fryktsenteret, slik at hjernen din stadig opplever at det er fare på ferde.
Behandling av Bekymringer og generalisert angst (GAD)
Generalisert angstlidelse har tidligere blitt betraktet som en kronisk tilstand, men moderne forskning viser at dette ikke lenger stemmer. Metakognitiv terapi (MCT) har vist seg som den mest effektive behandlingen for denne lidelsen, med solid evidens som støtter metodens effektivitet. I MCT jobber man målrettet med å bryte vanen med å bruke tid og energi på bekymringer og mentale strategier som grubling, sjekking og analyse. Disse strategiene gir ofte en kortvarig følelse av kontroll, men på lang sikt bidrar de til å opprettholde usikkerhet og engstelse. Ved å øve på å akseptere usikkerhet og redusere avhengigheten av disse strategiene, kan man gradvis frigjøre seg fra den overveldende bekymringsspiralen.
En sentral del av metakognitiv terapi er oppmerksomhetstrening, som hjelper pasienten med å bli bevisst på hva som trigger bekymringene og skille mellom nyttig problemløsning og unyttig bekymring. Dette innebærer å øve på å tåle ubehaget som følger med nervøsitet eller stress uten å gi etter for behovet for kontroll. Gjennom slik trening lærer man å styre oppmerksomheten vekk fra uhensiktsmessige tankemønstre og inn mot mer konstruktive fokusområder. Resultatet er ofte en betydelig reduksjon i angst, kombinert med økt livsglede, bedre mestring og større tiltakslyst.
Psykologene ved Angstklinikken har omfattende erfaring med å bruke MCT for å hjelpe personer med generalisert angstlidelse, og vi ser gang på gang at denne tilnærmingen gir varige resultater.
Tips til selvhjelp
Er det å bekymre seg nyttig?
Når du kjenner at du er langt inne i bekymringene dine, forsøk å ta et skritt til siden og observer hva du holder på med. Still deg selv spørsmålet: «Er disse tankene virkelig nyttige?», “Får jeg gjort noe med situasjonen akkurat her og nå, med tankens kraft?”. Hvis svaret er nei, kan det være lurt å jobbe med å hoppe av bekymringstoget, for overdreven bekymring er verken farlig eller nyttig. Rett oppmerksomheten på det du har lyst til å bruke din mentale energi på. Våg å utsette bekymringene, og undersøk hva som skjer. Var det farlig å utsette bekymringen til en senere anledning?
Det er også viktig å etablere gode rutiner for fysisk aktivitet og søvn.
For pårørerende
Hvis man er preget av stadig bekymring, er det vanlig å bli sliten, få kort lunte eller ha fysiske smerter. Dette kan være krevende å stå i som pårørende. Det kan være lurt å ikke gå inn i alle bekymringene til den du er nær og diskutere gyldigheten til hver og en bekymring. Bekymringstenkning og angst er ikke rasjonelt. Vær heller en støtte, uten å forsterke bekymringene.
Du kan heller oppmuntre til sunne mestringsstrategier som kan bryte bekymringsspiralen, eller motivere den det gjelder til å tenke annerledes rundt tenkningen sin.
Psykologene ved Angstklinikken er her for å hjelpe deg, enten dette gjelder deg eller noen du er glad i. Du er velkommen til å ta kontakt med oss på post@angstklinikken.no.