Symptomer på Angst i barndom
- Overdreven bekymring for fremtidige hendelser eller daglige situasjoner.
- Unngåelse av skolen eller spesifikke aktiviteter som fremkaller ubehag, som idrettsdager eller muntlige presentasjoner.
- Vansker med å delta i fritidsaktiviteter eller samvær med venner, ofte på grunn av angst for det ukjente.
- Fysiske symptomer som vondt i magen, kvalme eller hodepine, ofte uten medisinsk forklaring.
- Unngåelsesatferd, der barn med sosial angst finner på unnskyldninger for å slippe ubehagelige situasjoner.
- Mareritt eller søvnproblemer relatert til frykt eller bekymringer.
- Behov for konstant trygghet fra foreldre eller andre voksne, samt vansker med separasjon fra dem.
- Utagering eller sterk motstand når barnet blir presset inn i situasjoner de ser på som truende.
- Sterkt fokus på å være stille, pliktoppfyllende og følge regler for å unngå å lage problemer.
- Sjenanse, som kan utvikle seg til sosial angst når det hindrer barnet i å delta naturlig i sosiale situasjoner.
Årsakene til Angst i barndom
Årsakene til angst er ofte en kombinasjon av genetiske, miljømessige og psykologiske faktorer. Noen barn er født med et mer engstelig temperament, som gjør dem mer sårbare for å utvikle angst. I tillegg kan stressende eller skremmende hendelser utløse angstsymptomer, spesielt hvis barnet bruker unngåelse eller sikkerhetsatferd for å håndtere frykten. Dette fører til at nervesystemet lærer å forbinde disse atferdene med trygghet, noe som gjør det vanskeligere å bryte angstmønsteret over tid. I noen tilfeller tilpasser også familien seg barnets angst, noe som kan forsterke problemet. Det viktigste fremover er å endre mønsteret og hverdagen; barnet må møte angsten og ikke unngå.
Vanlige utfordringer knyttet til Angst i barndom
Hvordan ser angst hos barn og unge ut? Det aller mest vanlige er unngåelsesatferd. Barn med sosial angst blir ofte svært flinke til å finne på unnskyldninger for å unngå sosiale situasjoner som fremkaller ubehag. Dette kan inkludere alt fra å trekke seg fra skoleaktiviteter til å unngå sosiale sammenkomster med venner. For noen barn blir angsten så overveldende at de går i vranglås ved tanken på å delta i sosiale settinger de opplever som truende. Denne motviljen kan føre til at de nekter å delta helt, og de kan virke rolige og fornøyde så lenge de får være i sitt selvvalgte «trygge» rom. Men når de blir presset ut av denne komfortsonen, kan enkelte barn reagere med utagering. Dette kan komme til uttrykk gjennom motorisk eller verbal uro, som kan oppfattes som et forsøk på å tøye grenser, når det i realiteten er en forsvarsmekanisme mot en overveldende angstfølelse.
En annen utfordring er sjenanse, som kan være både en tidlig indikator og en del av angsten. Sjenanse i seg selv kan være en fordel, fordi barnet stopper opp og vurderer hvordan det skal håndtere nye situasjoner. Men når sjenansen blir et hinder som gjør det vanskelig for barnet å delta sosialt, kan det utvikle seg til sosial angst. Barn som er sterkt preget av sosial angst, har vanskeligheter med fleksibel tilpasning. Der andre barn kan justere sin adferd gjensidig i sosiale situasjoner, vil et barn med angst i større grad innordne seg eller unngå situasjoner fullstendig. Dette gjør at de ikke utvikler en naturlig sosial flyt og sliter med å ta ting «på sparket». Barn med angst reagerer ofte senere med sosiale signaler som å smile eller le i møte med ukjente mennesker, noe som kan gjøre det utfordrende for dem å bygge nye relasjoner eller delta i uforutsigbare sosiale situasjoner.
Behandling av Angst i barndom
Målet med all angstbehandling er å lære barnet at det er mulig å håndtere situasjoner som utløser angst, uten å ty til unngåelse eller sikkerhetsatferd. Foreldrene spiller en viktig rolle i behandlingen ved å hjelpe barnet med å møte utfordrende situasjoner og redusere tilpasninger som kan forsterke angsten. Det er mange veier til rom, og på Angstklinikken har vi særlig kompetanse på eksponeringsterapi og metakognitiv terapi, men med barn er det særlig viktig med lek, utforsking, samt lære og forstå indre hendelser som følelser og tanker.
Som nevnt kan et viktig virkemiddel i behandling av angst hos barn og unge være bruk av humor og lekenhet. Hvis en sammen med barnet klarer å le av det absurde i angsten og utfordre det på en leken måte, blir møtet med angsten vesentlig enklere. Dette krever ofte litt tid, forståelse, kjennskap og utforskning, men når en kommer dit sammen med barnet, kan det ofte ha stor betydning for behandlingen.
For pårørerende
For foreldre er det viktig å være rolige, tydelige og varme i sine beslutninger når de gradvis reduserer tilpasningene som har vært gjort for å håndtere angsten. Målet er at barnet, eller familien, tar kontroll over valgene i livet, slik at det ikke er angsten som styrer hverdagen.
Det kan også være nyttig å gi angsten et navn og behandle den som noe utenfor barnet. På denne måten kan foreldre og barn jobbe sammen for å hindre at angsten får dominere. Dette kan være en lettere inngang til å bryte ut av angstmønsteret enn å gå inn i diskusjoner om hvorvidt angsten er rasjonell. Slike diskusjoner fører ofte til at barnet, eller angsten, finner flere argumenter, som kan være vanskelig å imøtegå.