Sosial angst
En intens frykt for å bli negativt vurdert av andre, med en tendens til å unngå eller ønske å unngå sosiale situasjoner.
Meld deg på «Kurs i tale- og sceneskrekk». Oppstart 4. juni. Les mer
Angst er en naturlig og vanlig følelse som oppstår som svar på stress eller opplevd fare. Angst skiller seg fra frykt ved at frykt er en respons på en fare utenfor deg selv, mens angst er en respons på noe du tolker som farlig.
I utgangspunktet er frykt og engstelse bra — vi hadde dødd som art hvis vi ikke hadde evnen til å oppleve angst. Men når angsten hindrer deg fra et naturlig liv, kaller vi det for en angstlidelse.
Angstlidelser er noe du kan bli fri fra. En angstlidelse er ikke kronisk eller noe du «må lære deg å leve med». I behandling går vi til kjernen av problemet og jobber med konkrete teknikker og oppgaver.
Vi skiller oss fra andre klinikker ved at våre psykologer har videreutdanning i og lang erfaring med angstbehandling. Enhver angsttilstand er unik og vi skreddersyr behandlingen slik at du skal mestre din angst og uro. Vi hjelper deg med å ta tilbake styringen i livet ditt.
Angstlidelser kan komme til uttrykk på mange måter, for eksempel som:
Angst utvikler seg ofte på bakgrunn av både personlighet, arv og livserfaringer. Hvis du er en person som bekymrer deg mye, har problemer med å stoppe de negative tankene dine, eller bruker mye tid på å analysere angsten, kan du være mer utsatt for angst. Å stadig forsøke å dempe følelsene dine kan også gjøre angsten verre. Genetikk og miljø spiller også en rolle. Stressende hendelser, traumer eller krevende livssituasjoner kan trigge eller forverre angst. Det er ofte en sammenheng mellom hvem du er og de omstendighetene du står overfor, som til sammen kan føre til angst.
En av teoriene om hvordan angst utvikler seg hevder at angst oppstår når vi begynner å overanalysere og bekymre oss for våre egne tanker. Når vi møter en ubehagelig tanke eller følelse, kan vi tro at vi må bruke mye tid på å bearbeide den for å håndtere den. Dette kan føre til enda mer bekymring, og skape en ond sirkel der angsten vokser. Hvis du tror at det er farlig å ha visse tanker, kan du ende opp med å bruke mye tid på å kontrollere eller unngå dem, noe som etterhvert kan forsterke angsten. Moderne teorier om angst foreslår at ved å endre måten vi forholder oss til våre tanker på, kan vi bryte denne bekymringsspiralen og etterhvert bli tryggere i møte med det vi frykter.
Forskning viser at angst kan behandles effektivt, og er noe man kan bli helt fri fra.
Kjenner du uro, hjertebank, kroppssmerter, eller nummenhet? Dette kan være symptomer på angst. Når vi blir redde, utløses stresshormoner som kortisol og adrenalin, som forbereder kroppen på å håndtere fare. Dette kan føre til raskere pusting, økt hjertefrekvens, og spenning i muskulaturen. Sterk angst kan også gi symptomer som svimmelhet og en følelse av uvirkelighet, som kan være så skremmende at man blir redd for å dø eller at man skal miste kontrollen. Angst oppstår når vi opplever frykt i situasjoner der vi opplever faren som større enn den faktisk er. Når angst begynner å påvirke livskvaliteten eller din daglige fungering, er det viktig å ta grep eller søke hjelp. Mange med angst er ikke klar over dette, og lever med vedvarende bekymringer og kroppslige plager.
Sosial angst
En intens frykt for å bli negativt vurdert av andre, med en tendens til å unngå eller ønske å unngå sosiale situasjoner.
Generalisert angst
Også kjent som bekymringsangst. Preget av konstant bekymring og uro, ofte med fysiske plager som magevondt, slitenhet og søvnvansker.
Panikklidelse
Kjennetegnes av plutselige og overveldende episoder med frykt. Er ofte ledsaget av panikkanfall og mange blir redd for å besvime, miste kontrollen, skulle “klikke” eller dø.
Agorafobi
Frykt for å befinne seg i situasjoner eller steder hvor det kan være vanskelig å flykte eller få hjelp. Kan føre til stor unngåelse i livet, og begrenset livsutfoldelse.
Spesifikke fobier
Intens frykt for bestemte objekter eller situasjoner, som høydeskrekk, flyskrekk eller frykt for bestemte dyr. Behandling med VR-briller kan være effektivt.
Hypokondri (helseangst)
En overdrevet frykt for å ha eller utvikle alvorlige sykdommer, selv om medisinske undersøkelser ikke viser noen tegn på sykdom. Noen går ofte til legeundersøkelser, mens andre forsøker å unngå dette helt.
Angst i alderdom
Angst som oppstår i eldre år, ofte relatert til bekymringer om helse, tap av uavhengighet, eller døden.
Barn og angst
Angstlidelser hos barn kan manifestere seg som separasjonsangst, skolevegring, fobier eller sosial angst, og kan påvirke deres utvikling og skoleprestasjoner.
Dødsangst
En intens frykt for døden eller dødelige sykdommer, som kan være knyttet til både eksistensielle bekymringer og spesifikke helserelaterte frykter.
Presentasjonsangst
Frykt for å ikke prestere godt nok, ofte i prestasjonsbaserte situasjoner som jobb, skole, eller idrett. Tale- og sceneskrekk er en type angst der man opplever intens frykt og nervøsitet ved å snakke med eller opptre foran andre.
Svangerskapsrelatert angst
Angst som oppstår i forbindelse med graviditet, inkludert bekymringer om barnets helse, fødsel eller endringer i livet som følge av å bli forelder.
Mange som strever med angst, har også andre plager. En vanlig tilleggsdiagnose til angst er depresjon, noe som er naturlig, da mange med angst er fortvilet over sin situasjon og kjenner at livet blir begrenset. Det er heller ikke uvanlig at man får angst som en tilleggsvanske til en primær depresjon. Noen har også relasjonelle vansker eller lav selvfølelse, eller de har med seg belastende erfaringer fra tidligere. Dette har vi lang erfaring med hos Angstklinikken, og vi har høy kompetanse på behandling av andre diagnoser og tilstander enn kun angst.
Behandling for angstlidelser inkluderer ofte en kombinasjon av terapi og medikamenter. Eksponeringsterapi med responsprevensjon er en effektiv metode som hjelper med å konfrontere det man er redd for over tid, uten å bruke unngåelse eller sikkerhetsstrategier. Metakognitiv terapi kan hjelpe med grubling og bekymring ved å endre tankemønstre. Behandlingen tilpasses individuelt for å møte den enkeltes spesifikke behov.
Hvis du sliter med angst, kan pusteøvelser og stressmestring gi litt midlertidig hjelp. Men vær oppmerksom på at slike metoder kan ende opp med å gjøre angsten verre på sikt, fordi de gir hjernen beskjed om at angst er farlig og må kontrolleres. Det er derfor viktig å finne mer varige løsninger.
En god måte å håndtere angst på er å møte frykten uten trygghetsstrategier, og jobbe med å takle tvil og usikkerhet uten å gå inn i overtenking. Det er også viktig å jobbe med de tankene og følelsene som bidrar til angsten din.
Noen ganger kan angst være et tegn på at noe i livet ditt trenger å endres. Å forbedre livsstilen din med regelmessig trening, god søvn, et sunt kosthold, og trygge relasjoner kan gjøre en stor forskjell. Det kan også være nyttig å få profesjonell hjelp for å få verktøyene du trenger for å håndtere angsten bedre.
Jeg er pårørende til en med angst. Hva kan jeg gjøre?
Å være vitne til at noen du er glad i sliter med angst kan være veldig vanskelig. Angst kan ta mange former, som konstant bekymring, tvangshandlinger, eller en generell frykt for hva som kan gå galt. I slike situasjoner kan det være fristende å bruke fornuftige råd som «bare slutt å bekymre deg» eller «det er ikke så farlig». Men det er viktig å forstå at angsten ikke blir mindre med rasjonell tenkning, og at slike råd ofte ikke hjelper.
Fokuser i stedet på hvordan du best kan støtte den du er nær. Spør dem gjerne hva du kan gjøre for å hjelpe, og prøv å unngå å dømme dem for deres atferd. Selv om du kanskje ikke forstår hvorfor de handler som de gjør, er det viktig å være en støttespiller og oppmuntre dem til å ta grep på en måte som de har eierskap til selv, eller til å søke profesjonell hjelp. Hos Angstklinikken er vi spesialister på angstlidelser og kan gi både individuell behandling og støtte til pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for råd eller hjelp.