Ofte utvikler man en angst for angsten – man er ikke nødvendigvis redd for selve situasjonen, men for å få panikk eller angst der man ikke kan slippe unna. Når man har agorafobi begynner man å unngå steder der man ser for seg at angsten vil komme. Eller man lager seg sikringsstrategier og planer for hva man kan gjøre om man får angst i en situasjon, og hvordan man da skal komme seg bort.
Selv om angstens alvorlighetsgrad og omfanget av unngåelsesatferden varierer, er agorafobi en av de mest invalidiserende fobiske lidelsene. Noen personer blir så preget at de knapt tør forlate hjemmet. Mange frykter sammenbrudd og å bli etterlatt alene og hjelpeløs på et offentlig sted. Mangel på en tilgjengelig utvei er et sentralt trekk ved mange av de agorafobiske situasjonene. Uten behandling kan agorafobi utvikle seg til en kronisk lidelse med et svingende forløp.
Det finnes imidlertid god hjelp. Eksponeringsterapi har vist seg å være svært effektivt i behandling av agorafobi. Angstklinikken har solid kompetanse på å hjelpe personer med å konfrontere og overvinne denne frykten.
Symptomer på Agorafobi
- Hjertebank
- Hyperventilering
- Skjelving
- Kaldsvetting
- Svimmelhet
- Tåkesyn
- En «ut av seg selv» følelse
- Frykt for å besvime
- Frykt for å miste kontrollen
- Frykt for å bli gal
- Frykt for å dø
Årsakene til Agorafobi
Agorafobi utvikles ofte etter episoder der man har opplevd ubehag eller panikkanfall i en situasjon der man ikke kunne komme seg bort eller var alene. Hjernen assosierer disse situasjonene med fare, og fryktresponsen blir aktivert når man står overfor lignende scenarier, selv om man ikke befinner seg i reell fare.
Frykt er en instinktiv følelse av at man må komme seg bort eller slåss mot det som er farlig. Dette kalles fight-or-flight responsen. Dette er en sterk respons som gjennom evolusjonen har hjulpet oss til å overleve vanskelige eller farlige situasjoner. Det er det samme som skjer i hjernen og i kroppen når vi opplever angst og kjenner på frykt. Følelsen av å måtte komme seg bort vil likevel være like sterk som om man står i en reell trussel for liv og helse.
Har jeg Agorafobi?
Dersom du opplever angst i spesifikke situasjoner der du frykter du ikke kan komme deg bort eller i trygghet, og du derfor unngår disse situasjonene, kan du ha agorafobi. Agorafobi kan variere fra milde former, der man unngår enkelte steder, til alvorlige tilfeller, der man nesten ikke forlater hjemmet. Noen kan oppleve dette i spesifikke situasjoner som på konsert, fjelltur, offentlig transport eller kjøpesentre, mens andre frykter alle former for åpne eller folksomme steder.
Vanlige utfordringer knyttet til Agorafobi
Agorafobi kan føre til isolasjon, redusert livskvalitet, og vansker med å delta i hverdagslige aktiviteter. Unngåelsesatferd forverrer angsten, og mange opplever økt avhengighet av andre for støtte og trygghet.
Behandling av Agorafobi
Den beste måten å bli kvitt agorafobi på er ved hjelp av eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). Forskning og erfaring viser at denne type behandling gjør at de aller fleste blir helt kvitt sin angst, og tilnærmet alle får en bedring.
Eksponeringsbehandling går ut på å lære om angst, hvordan det oppstår og hva som opprettholder det. Man bruker tid på å finne ut hva som er kjernen i angsten din og så lager vi en plan for hvor og hvordan du skal øve. Før vi går i gang, trener vi på å eksponere med riktig teknikk slik at treningen skal kunne gi best mulig effekt.
Når vi behandler mennesker med agorafobi på Angstklinikken øver vi i faktiske situasjoner. Vi er med på å kjøre bil, i heisen, i tunneler, eller andre plasser der man frykter angsten skal komme. Vi kan også være med på telefon eller via video, dersom du er langt unna behandleren din. Da kan vi sammen øve på å stå i situasjonen uten å flykte, unngå eller gjøre noe annet for at angsten skal forsvinne. Målet er at du erfarer at du fint tåler situasjonene, og at du over tid blir stadig tryggere. Mange blir overrasket over angsten ikke blir så høy som de fryktet på forhånd.
Tips til selvhjelp
Å jobbe med gradvis eksponering på egen hånd kan være nyttig. Start med situasjoner som gir mild angst, og øk vanskelighetsgraden over tid. Det er viktig å ikke unngå situasjonene som utløser frykten, da dette forsterker angsten på sikt. Husk også at angst og panikkanfall ikke er farlig, selv om det oppleves som skremmende. Eksponeringsterapi handler om å erfare at du tåler ubehaget i situasjonen og at situasjonen ikke var så katastrofal som fryktet. Ved å ønske uro og ubehag velkommen, er det du som tar tilbake makten i situasjonen.
For pårørerende
For pårørende kan det være utfordrende å forstå og støtte noen med agorafobi. Det er viktig å være tålmodig, oppmuntre til behandling, og støtte personen i små skritt mot å konfrontere fryktede situasjoner. Unngå å ta over ansvaret for deres angst, men vær en støttespiller når de ønsker å utfordre frykten sin.