Metakognitiv terapi (MCT)

Metakognitiv terapi (MCT) er en relativt ny behandlingsmetode, og passer særlig for deg som sliter med bekymringer, grubling og/eller generell engstelse.

I metakognitiv terapi er vi mer opptatt hvordan du forholder deg til tankene dine, heller enn hva tankeinnholdet er. Årsaken er enkel: Vi bekymrer oss stadig for nye ting og grubling fører sjeldent fram til noe fornuftig.

Kan vi klare å slutte å bekymre og gruble? Ja — med metakognitiv terapi lærer du hvordan.

Alle følelser og tanker, selv om de kan føles ubehagelige, er naturlige reaksjoner som normalt vil avta hvis de får være i fred — hvis vi sløyfer grubling og bekymring, altså.

I Metakognitiv terapi sier vi at psykiske lidelser oppstår når personer sliter med å regulere seg selv, for eksempel ved overdreven bekymring og fiksering på indre eller ytre stressfaktorer. Dette selvreguleringsproblemet er knyttet til et kognitivt oppmerksomhetssyndrom som har røtter i underliggende dysfunksjonelle holdninger til tanker. I terapi jobber vi med å rette opp disse dysfunksjonelle holdningene (metakognisjoner).

Med konkrete verktøy og hjemmelekser lærer du med metakognitiv terapi å forholde deg til angst og vonde tanker på en ny, nøytral måte.

Kan jeg redusere grubling og bekymring?

Grubling og bekymring er tankeprosesser, og i seg selv ikke farlige! Men de opprettholder negativt selvfokus og hindrer naturlige prosesser. Hvis du grubler/bekymrer lar du ikke hodet og kroppen jobbe seg gjennom følelser og tanker på en sunn måte. De spretter da oftest tilbake, og det føles derfor ut som du er i en evig loop (og at det derfor er «ukontrollerbart»).

La oss si du er dypt inne i en tankerekke og grubler. Humøret er dalende og det føles ut som du ikke har kontroll på å stoppe tankeprosessen. Hva skjer med tankene når noen ringer på døra? Trolig stopper de opp et lite øyeblikk — du må jo sjekke hvem som ringer på! Men hvem flyttet fokuset bort til disse tankene? Ringeklokka har ikke denne makten. Det er altså du som rettet oppmerksomheten mot døra og hvem det kunne være. Dersom det er mulig å flytte fokus er det også mulig å redusere tiden brukt på grubling og bekymring.

I terapi med en metakognitivt orientert terapeut vil du få innsikt i nye perspektiver på hvordan du skal forholde deg til tankene dine. Bekymring og grubling er uhensiktsmessige strategier å forholde seg til tanker på, og målet i terapien blir da å finne måter å redusere bruken av disse strategiene.

Bekymring og grubling er aktive tankeprosesser. Det betyr også at du kan velge andre tankeprosesser. I behandling hjelper vi deg å oppdage hvordan.

Det første man må bli enig om er å gjøre et skille mellom tanker som dukker opp, og tankeprosesser som du går inn i. Tanker som dukker opp og oftest fører til bekymring/grubling kaller vi triggertanker. Vi har ikke kontroll over triggertanker, og de kan virkelig handle om hva som helst! Hva skal jeg ha til middag, er jeg forelsket i kollegaen min, hva om jeg hadde glemt barnet mitt igjen på kjøpesenteret, hva er meningen med livet, og så videre.

Problemet er ikke triggertankene. De kommer og går. Problemet oppstår når du forsøker å kontrollere triggertankene med innfløkte tankeprosesser — typisk grubling og bekymring, men også undertrykking og trusselmonitorering. Bruker vi disse strategiene ukritisk og opplever manglende kontroll, fører det oftest til psykiske plager. Målet i terapi blir da å lete etter nye, mer konstruktive strategier som gir deg et nytt forhold til tankene dine.

Metakognitiv terapi oppsummert

• Tanker kommer og går.
• Vi kan ikke styre hvilke tanker som kommer til oss
• Det er hvordan du velger å forholde deg til tankene som kommer som betyr noe
• Velger du å kverne på ubehagelige tanker, øker det omfanget av tanker og du vil ikke la hodet naturlig prosessere tankene.
• Bekymring og grubling er aktive tankeprosesser. Det betyr også at du kan velge andre tankeprosesser. I behandling hjelper vi deg å oppdage hvordan.