Hovedtrekket til panikklidelse er tilbakevendende panikkanfall av alvorlig angst (panikk) som ikke er begrenset til noen særskilt situasjon eller spesielle omstendigheter. Anfallene er dermed uforutsigbare. Panikkanfall er en psykologisk tilstand preget av kortvarig episode med intens frykt/uro, og er ledsaget av fysiske symptomer som hjertebank, svetting og pustevansker. Det oppleves svært skummelt, men det er kun fryktsystemet som vekkes til livet og kroppen er laget for å tåle det.
Enkelte liker å omtale panikklidelse som «symptomfobi». Det er fordi det folk med panikklidelse først og fremst blir engstelige for de fysiske symptomene, og unngår situasjoner der de er redde for at symptomene vil inntreffe. Det er denne unnvikelsen vi jobber spesifikt mot i behandling.
I all hovedsak er angstanfall og panikkanfall begreper som brukes om hverandre og beskriver derfor det samme, men det kan være greit å vite når det passer best å bruke hvilket begrep.
Et angstanfall er en intens følelse av frykt og en opplevelse av fare uten at det er reell grunn til det. Angstanfall kan komme snikende eller brått. Ofte har man en anelse for hvorfor man fikk angstanfallet.
Ved et panikkanfall skjer de samme kroppslige mekanismene som ved et angstanfall, men begrepet brukes oftere når angstanfallet kommer ut av det blå — at de fysiske symptomene oppstod plutselig.
Typiske symptomer på panikkanfall er de samme som ved et angstanfall. Det starter med en brå aktivering i det sympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet. Typiske symptomer:
Noen opplever de kroppslige symptomene, men uten subjektiv angst. Dette kalles ikke-angstpreget panikklidelse. På engelsk er det kjent som non-fearful panic disorder. Ved ikke-angstpreget panikklidelse kan man lete lenge etter en biologisk årsak til de kroppslige symptomene, men uten hell.
Panikklidelse er en vanlig årsak til legebesøk og pasienten har som regel mange spørsmål om hjertet og oppsøker hjertespesialister årlig. Enkelte kaller det for kardiofobi eller hjertenevrose. Irritabel tarmsyndrom eller uforklarlige mageplager kan ofte forklares med panikklidelse.
Panikkanfall oppstår ofte brått, og kan oppstå uten åpenbar grunn. Hendelsesforløpet kan variere fra person til person, men typisk inkluderer det følgende trinn:
Det er viktig å merke seg at ikke alle opplever alle disse trinnene, og intensiteten av symptomene kan variere. Enkelte kan også oppleve en rekke fysiske symptomer uten å oppleve den samme intense følelsen av angst.
Hvordan vet man om man har panikklidelse? Å identifisere om man lider av panikklidelse innebærer å være oppmerksom på spesifikke tegn og symptomer. Her er noen kjennetegn som kan indikere panikklidelse:
De aller fleste av oss vil oppleve panikkanfall i løpet av livet. Det er ikke noe å bekymre seg for, og kroppen tåler det fint. Et enkeltstående tilfelle av panikkanfall er ikke nok til å kalles en lidelse, og trenger ikke å behandles.
Panikkangst går vanligvis fra å være en enkeltstående opplevelse til å bli ansett som en lidelse når panikkanfallene blir gjentatte, uforutsigbare, og begynner å påvirke dagliglivet betydelig. Hvis man opplever gjentatte episoder av sterke angstsymptomer, som hjertebank, pustevansker og intense redselsfølelser, og disse episodene skaper bekymring, unngåelse av visse situasjoner eller fører til betydelig funksjonssvikt, kan det indikere utviklingen av panikkangstlidelse.
Diagnosen panikkangstlidelse krever vanligvis tilstedeværelsen av gjentatte panikkanfall over en periode, kombinert med vedvarende bekymring for fremtidige anfall og endringer i atferd for å unngå potensielle utløsere. Det er viktig å merke seg at en enkelt episode med panikkanfall ikke nødvendigvis indikerer en lidelse. Det er når disse anfallene blir en gjentagende og forstyrrende del av en persons liv at det ofte blir betraktet som en klinisk lidelse.
Som diagnosemanualen skriver, varer vanligvis hvert enkelt anfall bare i noen minutter, og både anfallenes hyppighet og forløp varierer. En person med panikkanfall opplever ofte rask økning av frykt og autonome symptomer, som medfører at man trekker seg fort ut av situasjonen man befinner seg i. Hvis dette inntreffer i en spesifikk situasjon, som i en buss eller en folkemengde, kan pasienten senere unngå den situasjonen. På samme måte forårsaker hyppige og uforutsigbare panikkanfall frykt for å være alene eller for offentlige plasser.
Drøye 1 % menn og 3 % kvinner opplever panikkangst i løpet av ett år. De aller fleste utvikler lidelsen en gang mellom tenårene og slutten av tredveårene.
For å kartlegge om tilfredsstiller kriteriene for diagnosen panikklidelse, vil en psykolog gjennomføre en grundig vurdering. Dette innebærer et detaljert intervju for å utforske dine opplevelser, en gjennomgang av din kliniske historie, bruk av standardiserte skalaer for å kvantifisere symptomer, og differensialdiagnostisere for å utelukke andre mulige årsaker. Observasjon av atferd og kroppsspråk gir ytterligere innsikt. Denne omfattende evalueringen gir klinikeren et helhetlig bilde for å avgjøre om symptomene dine samsvarer med kriteriene for panikkanfall, og danner grunnlaget for en nøyaktig diagnose og skreddersydd behandlingsplan.
Ett typisk spørreskjema vil kartlegge blant annet følgende: Et panikkanfall krever at du har opplevd en brå og kraftig økning i minst 4 av følgende symptomer:
1. Hjertebank eller økt hjertefrekvens
2. Svetting
3. Skjelving eller risting
4. Pustebesvær eller trykk over brystet
5. Kvelningsfornemmelser
6. Brystsmerter eller ubehag i brystet
7. Kvalme, løs mage eller ubehag i magen
8. Hetetokter eller frysninger
9. Svimmelhet, ustøhet eller besvimelsesfølelser
10. Uvirkelighetsfølelser
11. Nummenhet eller prikkinger
12. Frykt for å dø
13. Frykt for å bli gal
14. Frykt for å gjøre noe ukontrollert
Hvor hyppig har panikkanfallene vært de siste 2 ukene:
Hvorfor utvikler enkelte panikklidelse? Ofte bruker vi en forenklet modell for å forstå hvordan man utvikler panikklidelse. Hjernen er skapt for å unngå farer. Hvis vi får det for oss at de kroppslige reaksjonene ved en situasjon, hendelse, person eller omstendighet er farlige, ønsker vi å unngå disse situasjonene — slik at vi slipper å kjenne på de antatt farlige kroppslige reaksjonene. (Merk: De kroppslige reaksjonene, altså symptomer, er aldri farlige.) Hvis vi fortsetter å unngå slike situasjoner i det uendelige, får vi et begrenset liv. Dette kan vi kalle panikklidelse.
Panikklidelse er altså en slags symptomfobi; En slags unngåelse fra å få nye panikkanfall. Men hvorfor får man panikkanfall til å begynne med?
Årsakene til panikkanfall er ikke fullstendig forstått, og det eksisterer ingen universell enighet om utløsningene. Panikkanfall kan ofte bli utløst av komplekse faktorer som innebærer både psykologiske og fysiske påkjenninger. Store stressbelastninger, betydelige livsendringer, samt påvirkninger som for eksempel endringer i karbondioksidnivåer, er rapportert som potensielle utløsere. Den underliggende sårbarheten for å utvikle panikkanfall antas å være delvis genetisk. Genetiske faktorer kan spille en rolle i å skape en predisposisjon for anfallene.
I tillegg til genetiske faktorer er tidlige livsopplevelser, spesielt knyttet til tap og separasjon i barndommen, anerkjent som potensielle bidragsytere til sårbarheten for panikklidelse hos noen individer. Dette understreker viktigheten av å se på både biologiske og miljømessige aspekter når man undersøker årsakene til panikkanfall. Det er verdt å merke seg at forskningen på dette området er pågående, og ny innsikt kan bidra til å forbedre vår forståelse av utløsende faktorer og sårbarhetsmekanismer for panikklidelse.
På Angstklinikken tilbyr vi effektiv og skreddersydd behandling for angstlidelser. Behandlingsmetoden som har vist seg å ha best effekt på angstlidelser som panikklidelse, tvangslidelse og sosial angst, har det litt rare navnet eksponering med responsprevensjon (ERP).
Du kan lese mer om behandlingstilnærmingen i artikkelen Eksponeringsterapi med responsprevensjon.
Mange klienter vi møter forteller at de har hørt om eksponeringsterapi, og at de synes det virker skummelt. Andre forteller at de har forsøkt å eksponere seg for det de er redde for, uten å få det noe bedre.
Eksponering med responsprevensjon (ERP) innebærer å øve seg på å møte det du frykter på nye måter. For eksempel å oppsøke en situasjon du tidligere har unngått på grunn av frykt, for så å la være å gjøre tiltak for å redusere angst og ubehag. For eksempel kan en med angst for å bli smittet eksponere for å ta på overflater, der responsprevensjonen går ut på å la være å vaske hender etterpå. Dette gjøres fordi tiltakene man gjør for å redusere angst og ubehag, viser seg å opprettholde angstlidelsen. Et viktig element ved ERP er at eksponeringstrening kun har effekt dersom du øver med riktig teknikk. Vår erfaring er at det er nyttig for deg å øve på riktig teknikk sammen med din behandler. Ofte er grunnen til at tidligere forsøk på eksponering ikke har hatt effekt, at man har eksponert med feil teknikk.
Å være en støttende pårørende for noen med panikklidelse krever en balanse av forståelse og oppmuntring. Det viktigste er å være der for dem, å lytte uten å dømme og å vise at du bryr deg om deres utfordringer. Å øke din egen forståelse av panikklidelse kan bidra til å bygge et sterkere bånd og gi deg innsikt i deres verden.
Du kan oppfordre vedkommende til profesjonell hjelp og behandling, og vær villig til å støtte dem gjennom terapisesjoner. Du kan også delta i terapiprosessen hvis de ønsker det — det har vi ofte gode erfaringer med.
Forståelsen av unngåelsesatferd er avgjørende. Unngå å oppmuntre til å unngå angstprovoserende situasjoner og bidra heller til gradvis eksponering. Skap et trygt miljø ved å være en stabil og forutsigbar støtte, samtidig som du unngår å overbeskytte.
Feir små seire og mestring sammen med dem. Anerkjenn deres innsats og oppmuntre til positiv tenkning. Delta også i fysisk aktivitet sammen for å redusere stress og angst.
Noen tips:
Alle psykologene ved Angstklinikken har god kompetanse på behandling av panikklidelse, særlig eksponeringsterapi med responsprevensjon.
Hos Angstklinikken er vi opptatt av å møte klientene med åpenhet, varme og profesjonalitet. Vi skreddersyr behandlingen etter den enkeltes behov og er opptatt av å møte klienten der hun eller han er i sin prosess.
Ta gjerne kontakt med oss på post@angstklinikken.no eller bestill en time her.
