Jeg har tidligere skrevet om mindfulness her på bloggen. Jeg vil til å begynne med gi en kort oppsummering av hva mindfulness og oppmerksomt nærvær er godt for. Deretter vil jeg si noe mer om hva det er ved mindfulness som virker og hvordan det reduserer stress.
Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er en praksis som involverer å være bevisst til stede i øyeblikket uten å dømme eller reagere på det som skjer. Det er blitt stadig mer populært som en metode for å håndtere stress, inkludert angst.
Først og fremst hjelper det med å skape en større bevissthet om ens tanker, følelser og kroppslige sensasjoner. Dette kan hjelpe oss til å gjenkjenne tidlige tegn på angst og gjøre noe med det før det forverres. Ved å være oppmerksom på angstfremkallende tanker eller bekymringer kan man lære å observere dem uten å bli fanget i en negativ spiral av frykt og bekymring.
Mindfulness er også ofte nevnt i samme åndedrag som “aksept”-begrepet. Gjennom meditasjon og mindfulness øver man nettopp på å akseptere øyeblikket akkurat slik det er, uten å prøve å kontrollere eller unngå ubehagelige følelser. Når man går ut av kampen mot angst og heller frivillig gir slipp på kontroll kan dette være angstreduserende. Man vil også kunne roe ned sin egen stressrespons ved å lære å være mer i kontakt med kroppen og pusten, som ofte er aktivert under stress.
Oppmerksomt nærvær hjelper oss også med å skifte fokus fra bekymringer om fortiden eller fremtiden til øyeblikket her og nå. Dette kan være spesielt nyttig for personer som lider av angst, da angst ofte er knyttet til bekymringer om fremtiden eller tanker om tidligere hendelser.
For å forstå hva det er ved mindfulness som reduserer stress vil jeg først si litt kort om stress eller angst. Hjernens “stress-senter” er designet fra naturens side til å reagere på ubehag. Det er derfor vi reagerer med ubehag dersom vi har altfor mye å gjøre. Men vi reagerer også med ubehag når ting er uoversiktlige eller usikre. Fra naturens side er dette forbundet med potensielt fare (som et dyr som lener seg ned til vannet for å drikke og dermed har store blindsoner bak seg hvor rovdyr kan angripe, eller usikkerhet rundt hvorvidt et ukjent dyr er farlig eller ikke), og derfor reagerer kroppen med stress.
Men hjernen vår liker også at ting er enkelt og koster minst mulig energi (noe som også gir mening fra et overlevelsesperspektiv hvis vi tenker oss at vi lever som jeger-sankere). Derfor liker hjernen å filtrere ut en hel del av all den sensoriske informasjonen som vi hele tiden opplever. Resultatet er at vi for det meste av tiden går rundt uten så mye oppmerksomhet på hva som skjer. I frontallappen (fremre del av hjernen vår) sitter “filteret” som bestemmer hvor oppmerksomheten vår til enhver tid skal være. Dersom vi skulle tatt inn alle inntrykk (lyder, ting vi ser, fysiske fornemmelser av klærne mot huden vår, følelser, etc etc) ville vi raskt blitt overveldet. Så heldigvis gjør hjernen for oss helt automatisk og underbevisst.
Men dette innebærer at vi også går rundt med store blindsoner i livet og hverdagen, og når ting begynner å bli vanskelig, og man for eksempel opplever stress og angst uten å egentlig helt forstå hvorfor, kan dette gjøre ting vanskelig. Tenk på det på denne måten. Hvis jeg ikke vet hva som foregår så blir det 1) vanskelig å gjøre noe med det, og 2) umulig å forholde seg til det (hvis jeg ikke vet hva som foregår, så blir jeg ikke noe klokere!).
Med mindfulness kan vi lære hjernen til å rette oppmerksomheten innover og heller begynne å observere alt det som skjer under overflaten. Litt som en bilmekaniker som hører at det er en ulyd i motoren, men han trenger å se under panseret for å skjønne hva som skjer når motoren går som fører til lyden.
Fra forskning og klinisk praksis vet vi at når mennesker observerer angst og stress, så faller rett og slett trykket litt. På en enkel måte kan man forstå dette som at hjernen nå forholder seg til noe konkret (“den uroen kjenner jeg som hjertebank og en knute i brystet…”), og da har vi flyttet stresset fra å være noe “ukjent og uoversiktlig” til noe mer konkret i form av konkrete fysiske fornemmelser. Dette kan i seg selv ha en nedregulerende effekt på angsten, men mange kan også oppleve at symptomene vedvarer. Da kan det være nyttig å erfare at man faktisk opplever og tåler symptomene, til tross for at de er ubehagelige. Nå har stresset også blitt mindre farlig enn det det var.
Så ved å observere oss selv kan vi gjøre det ukjente mer kjent, og det utrygge mer kjent, til tross for at det er vondt. Da har vi gått fra å føle oss som byttedyr som er nervøse og anspente til å ha litt mer informasjon om hvorfor vi kjenner stress og kanskje til og med angst. Når vi vet dette har vi litt bedre sjans til å gjøre noe med det, om det er å ta en sykemelding, ta den vanskelige samtalen du gruet deg for, legge om balansen mellom arbeid og fritid, osv.
Mindfulness er i aller høyeste grad en supernyttig øvelse å introdusere som et regelmessig helsetiltak i livet sitt. På lik linje som trening er godt for kroppen, er mindfulness godt for hjernen. Man kan tenke seg at man “pumper jern” i pannelappen. Det er imidlertid verdt å merke seg at mindfulness ikke er en quick fix eller en fullstendig erstatning for profesjonell hjelp. Sliter du med alvorlig angst til tross for at du praktiserer mindfulness, kan det være lurt å søke veiledning fra en kvalifisert terapeut eller behandler. Ikke nøl med å ta kontakt med oss i Angstklinikken dersom du har spørsmål.
Psykolog
