For enkelte mennesker er ikke drømmer noe de ser frem til. Tilbakevendende mareritt kan plage et menneske i åresvis, og er en forferdelig tilværelse som kan utvikle seg til en lidelse.
Marerittlidelse er en søvnforstyrrelse preget av gjentatte, intense og skremmende drømmer som forårsaker betydelig angst og ubehag. Mareritt fører til søvnforstyrrelser, emosjonelle problemer, dagtidssymptomer, redusert livskvalitet, forverring av andre tilstander og frykt for å sove. Mareritt kan heldigvis behandles med psykologisk behandling, og følger mange av de samme prinsippene som ved eksponeringstrening for fobier.
Drømmer er mentale bilder og opplevelser i søvne, og oppleves som positive, nøytrale eller negative. Mareritt skiller seg fra drømmer ved at de er ekstremt skremmende og ubehagelige, preget av intens frykt og angst, men også gjerne skam, avsky, fortvilelse, sinne og sorg. Dersom marerittene oppstår regelmessig kan de omtales som en lidelse.
Kriteriene for marerittlidelse inkluderer hyppige mareritt som forstyrrer søvnkvaliteten og forårsaker klinisk signifikant lidelse, deriblant insomni, eller svekkelse i dagliglivet.
I 2010 kom American Academy of Sleep Medicine ut med de første oppsummeringsretningslinjene for effektiv behandling av marerittlidelse (Aurora et al., 2010). Omfattende gjennomgang av litteraturen resulterte i to anbefalinger: Imagery Rehearsal Therapy (IRT) og medisiner. Psykologisk behandling er oppfordret som førstevalg.
Oppvåkning fra nattesøvn eller en blund med detaljerte og levende minner om intenst skremmende drømmer, som vanligvis omfatter trusler mot personens liv, sikkerhet eller selvfølelse. Oppvåkningen kan skje når som helst under søvnperioden, men vanligvis i løpet av den siste halvdelen. Etter oppvåkning fra de skremmende drømmene blir personen raskt klartenkt og orientert. Drømmeopplevelsen i seg selv, og søvnforstyrrelsen den forårsaker, gjør personen svært anspent.
Mareritt er ikke det samme som natteskrekk eller søvnterror. Mareritt er drømmer med visuelle bilder, mens natteskrekk vanligvis ikke involverer drømmer, og oppstår vanligvis i dyp søvnfase (ikke REM). De fleste er vanligvis våkne og oppmerksomme omgivelsene sine umiddelbart etter et mareritt, mens man ved natteskrekk har en aktiveringstilstand der man er forvirret noen minutter etterpå. Ofte vil folk med natteskrekk ha åpne øyne, skrike i redsel, snakke usammehengende og være fjern for ytre stimuli. Som regel, men ikke alltid, har man ved natteskrekk glemt episoden dagen etter. Natteskrekk skjer oftest barn, og går ofte over av seg selv. Ved sjeldne unntak opplever voksne natteskrekk.
Imagery Rehearsal Therapy (IRT) er en terapeutisk tilnærming som brukes i behandlingen av marerittlidelse og andre søvnforstyrrelser. Denne metoden innebærer å identifisere og utforske innholdet i marerittene, og deretter jobbe med pasienten for å restrukturere og endre innholdet på en mer positive måte. Gjennom repetisjon av de endrede scenarioene i marerittene under våken tilstand, hjelper IRT pasienter med å redusere angst knyttet til marerittene og forbedre søvnkvaliteten.
IRT har solid forskningsevidens, og er anbefalt for alle som lider av mareritt. Studier viser at omlag 90 % med mareritt får god bedring etter IRT.
Imagery Rehearsal Therapy (IRT) er en evidensbasert tilnærming brukt i behandling av mareritt. Her er en kort introduksjon til fremgangsmåten:
Vektlegg særlig det mest fryktinngytende innholdet i marerittet. Det er dette vi skal fokusere på i terapien. Beskriv skaden eller dødsfallet i detalj, inkluder de forferdelige detaljene, lydene og opptakten til den dramatiske slutten. Dersom denne delen av arbeidet vekker mye frykt, kan det være nyttig å gjennomføre bearbeidingen sammen med psykologen.
Gjør om på historien slik at den slutter positivt. Kanskje får du hjelp fra en superhelt midt i marerittet? Kanskje minnes du fortellinger fra litteratur eller media om noen som overlevde et grusomt scenario? Her er det lov å være kreativ, og skrive inn det du syns passer best. Dersom du syns det er lettere å lage en tegning, kan du også prøve det.
Gjør den nye avslutningen på marerittet til en historie du liker og syns er lett å huske.
Dette steget er kjernen i Imagery Rehearsal: Nå skal du øve på den omdannede versjonen av marerittene gjennom mentale øvelser eller skriftlig gjennomgang. Dette bidrar til å styrke den nye, positive assosiasjonen til marerittene.
Mange syns det er nyttig å følge disse stegene:
Repeter denne prosedyren hver kveld i noen uker. Gi ikke opp skulle du streve med å mestre teknikken. Forskning viser at de aller fleste har effekt innen 10 netter. Prøv gjerne å eksperimentere med forskjellige lykkelige historier.
Typiske utfordringer er alkohol rett før leggetid, cannabis, astma, allergier, søvnapné. Oppsøk hjelp dersom disse utfordringene er betydelige.
På Angstklinikken har vi dedikerte psykologer med spesialisert kompetanse innenfor Imagery Rehearsal Therapy (IRT) og behandling av marerittlidelse. Vi tilbyr skreddersydde behandlingsplaner som tar hensyn til den enkelte pasients unike behov og mål. Ta kontakt med oss på post@angstklinikken.no for å bestille time.
