«Hver gang det kribler i fingrene mine, er jeg sikker på jeg har fått en nevrologisk sykdom» sa hun til meg. Kvinnen foran meg er leder i et stort firma, og hun gikk på en smell for et par år siden. Hun hadde jobbet ekstremt mye, i tillegg til å være mamma for tre barn. Hun skjønte etter en lang tid at det hun egentlig var, var utbrent. Men det kom forkledd som angst; og i hennes tilfelle utviklet det seg til helseangst.
Det begynte med at hun fikk sterke stressymptomer. Hjertebank, sug i magen, ør i hodet, sliten hele tiden. Og iling i fingrene, som hun i stedet for å tolke som stress (hun pleide jo ikke være stressa, hun som pleide å sjonglere 100 baller i luften på én gang?), tolket som symptomer på en alvorlig sykdom. Etterhvert begynte hun å sjekke kroppen sin etter symptomer. «Prikker det i fingrene nå? Er jeg nummen i armene?». Hun dro til legen for å sjekke. Fikk en enorm lettelse da legen sa «her er alt i orden», og denne deilige følelsen varte noen dager. Men det gikk ikke lenge før hun fikk noe nytt å bekymre seg for, noe annet hun kjente i kroppen. Etterhvert ble hun sikker på at hun hadde både Multippel Sklerose og kreft- og kanskje kom hun forresten også til å bli gal? Man kan vel ikke ha så mye tankekjør og så lite søvn over tid uten å bli psykisk syk? Det føltes ut som om hun mistet kontrollen.
Helseangst kan komme til uttrykk på ulike måter. Noen har begynt å få angstsymptomer i kroppen, som tolkes som tegn på alvorlig fysisk sykdom. Hjertebank kan være hjerteinfarkt, svimmelhet kan bety hjernesvulst, prikking kan tyde på nevrologiske sykdommer, magesmerter kan være kreft. Endel blir også veldig redde av disse symptomene, og blir redde for angsten i seg selv; de tenker at de kanskje kan bli så utslitt og engstelige at de kan bli psykotiske eller egentlig går rundt og holder på å utvikle schizofreni. Det er som om de utvikler en «psykisk helseangst». Andre igjen har ikke så mange fysiske symptomer, men går rundt og er redde for at de har, eller kommer til å utvikle, en alvorlig sykdom. Mange forsøker å stilne sin frykt gjennom hyppige legebesøk, men det er også vanlig å utvikle en unngåelse for å dra til legen, fordi de er så redde for hva de kan finne ut.
Det som er typisk når man har helseangst, er at man etterhvert utvikler en nulltoleranse for det å være usikker. Men når det kommer til helsen vår, er det vanskelig å skulle være 100% sikker på at vi er helt friske til enhver tid. Og det paradoksale er at jo mer tid vi bruker på å bekymre oss, sjekke kroppen, be andre om betrygging om at vi virker friske eller at symptomene våre er normale, jo mer usikre blir vi faktisk over tid. Og det tar mer og mer tid og krefter. Les mer om helseangst her.
For å snu denne trenden, gjelder det å finne andre måter å takle usikkerheten på. Ved å gjenkjenne når vi går inn i bekymringene og sjekkingen, og øver oss på å bruke andre strategier kan man over tid bli tryggere i det å ikke alltid skulle bli 100% sikker.
Kjenner du deg igjen? Det finnes god hjelp! Ta kontakt med oss i Angstklinikken om du har spørsmål, på post@angstklinikken.no
Psykologspesialist
