Det å si «det er OCD’en min» er blitt et populæruttrykk og når man uttrykker dette handler det som regel om behovet for symmetri og nøyaktighet eller at man liker orden og system. Men selve lidelsen OCD er langt mer alvorlig og omfattende enn det hverdagslige begrepet. Når man har en tvangslidelse så plages man av tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger, som kommer så ofte eller skaper så mye angst at det går ut over personens evne til å fungere i hverdagen.
Tvangstanker er gjentakende tanker som kommer igjen og igjen og vekker sterke negative reaksjoner av angst, uro, skam eller avsky. Tankenes innhold er ofte tabubelagte, noe som gjør at personen som har dem går langt i å prøve å kontrollere dem og skjule dem for omverdenen. I noen tilfeller kan man gjøre en handling som midlertidig reduserer ubehaget tankene vekker, dette kalles da en tvangshandling. Handlingen utvikler seg til å bli tvangspreget ved at man må gjøre den oftere og oftere for å dempe ubehaget tankene vekker, og det oppleves mindre og mindre frivillig å gjøre den over tid – jeg bare MÅ!
Et typisk tema for tvangstanker handler om å skade seg selv eller andre, eller at man ser for seg å handle på impuls på en måte som vil forårsake store konsekvenser for andre – for eksempel et bilde av at man dytter noen foran toget, hopper ut fra en bro, stikker kniven inn i et familiemedlem. Tankene eller bildene vekker en sterk negativ følelse som gjør at personen som har dem blir usikker og engstelig. «Hvorfor tenker jeg slike tanker, hva sier det om meg?». Jo mer personen forsøker å unngå eller kontrollere tankene jo mer usikker og engstelig blir man til det punktet hvor man sliter med å skille mellom tanker, intensjon og handling og blir redd for at man faktisk kan komme til å handle på slike tanker. Det gjør man ikke, men det vil føles svært risikabelt og lite fristende å ta den sjansen.
Et annet tema kan være frykt for å være ansvarlig for ulike katastrofer fordi man ikke var forsiktig nok; kanskje glemte jeg å låse døra i dag, enn om kaffetrakteren på jobb ble stående på, hva om jeg kjører over noen med bilen, enn om et barn svelger dette glasskåret som jeg ser på gata fordi jeg lar det bli liggende her?
Vanlige tvangshandlinger her er sjekking, altså å sjekke at man ikke har gjort noe feil, enten det gjelder døra, kaffetrakteren, den humpen i veien etc. Fordi det er umulig å ha total kontroll over ting man kan ha gjort feil, så vil ofte sjekkingen utvikle seg til å bli hyppigere og hyppigere over tid, og man vil stole mindre og mindre på seg selv.
Følelsen av ansvar kan strekkes så langt at man føler at negative scenario som dukker opp i tanken kan skje med seg selv eller andre om man ikke nøytraliserer disse tankene eller gjør et nøytraliserende rituale i form av å banke i bordet, trykke på lysbryteren så og så mange ganger, ta på seg den genseren i stedet for den andre osv. Dette kalles magiske ritualer og det kan være hva som helst av handlinger eller knyttes til bestemte tall og farger som har til felles at noen er riktige og noen er feil, hvor de riktige beskytter mot ulykker mens de som er feil fremmer ulykker.
OCD er en svært lidelsesfull sykdom for dem som rammes. Heldigvis finnes det god behandling og de aller fleste blir helt friske. Den anbefalte behandlingen kalles eksponering med responsprevensjon. For å tilby denne behandlingen er det viktig at psykologen har fått god opplæring og trening i metoden. Alle psykologene hos oss har videreutdanning i denne behandlingsformen og har lang erfaring fra å jobbe i spesialiserte OCD-team i det offentlige. Ta gjerne kontakt med oss om du har noen spørsmål.
