Behandling av depresjon - Angstklinikken

Depresjon

Hva er depresjon? Er det den uforklarlige tyngden som trykker på brystet, eller de mørke tankene som nekter å slippe taket? Kan du kjenne igjen de dagene som blir til uker, hvor livet mister sin glød og glede? Er det de sosiale forbindelsene som gradvis svinner hen? Hvordan takler du de tomme netter og tapet av interesse for ting du en gang elsket? Angstklinikken tilbyr god behandling, og det er håp. Vi anbefaler å oppsøke hjelp med profesjonelle som kan gi støtte på veien mot bedring.

Angstklinikken

Angst og depresjon går dessverre ofte hånd i hånd. Derfor behandler Angstklinikken også tilfeller når du har depresjon. Ved Angstklinikken får du erfarne psykologer i Oslo med kort ventetid. Vi tilbyr også videoterapi som gir støtte til klienter fra alle hjørner av landet.

Her kan du enkelt booke terapitimer online eller lese mer om hva depresjon er og mekanismene bak lidelsen.

Våre erfarne psykologer har omfattende videreutdanning og spesialisert kompetanse innen depresjonsbehandling. Vi leverer skreddersydde terapimøter, praktiske øvelser og en solid vitenskapelig forankret tilnærming. Hos oss møter du terapeuter som ser deg som et helt menneske og som forplikter seg til å gi deg den beste faglige støtten.

Har jeg depresjon? Er jeg deprimert?

I løpet av livet vil 10 til 20% av oss oppleve å bli rammet av en depresjon. Depresjon er en tilstand som kjennetegnes av senket stemningsleie, tap av interesse og glede, energiløshet og utmattelse. For å få en depresjonsdiagnose skal symptomene ha vært tilstede i en periode på over to uker, og i en slik alvorlighetsgrad at det har gått ut over din evne til å fungere, eller senket livskvaliteten din betraktelig. I tillegg skal ikke symptomene være direkte utløst av vonde opplevelser som dødsfall, samlivsbrudd eller lignende. Mange mennesker kjenner på perioder med nedstemthet eller endret humør. Det er ikke det samme som å være deprimert. Livet kan være smertefullt, vi kan oppleve ting som gjør oss triste, kjenne på sorg, økt stress osv. Forskjellen på disse svingningene og en depresjon er både kvaliteten på symptomene og hvor lenge det varer.

Her er typiske spørsmål psykologer stiller pasientene sine for å vurdere om de har depresjon. Kjenner du deg igjen i flere av spørsmålene kan det være nyttig å oppsøke hjelp.

Har du følt deg bekymret for din egen helse i det siste?
Har du følt deg irritert på deg selv i løpet av den siste uken?
Har du følt deg misfornøyd med deg selv i den siste uken?
Har du hatt perioder der du føler deg så rastløs at du ikke kan sitte stille?
Har du opplevd å føle deg så trett i løpet av dagen at du må hvile?
Har du hatt tanker om at du blir straffet for noe i den siste tiden?
Har du følt at du ikke er like bra som andre mennesker?
Har du hatt følelsen av at livet ikke er verdt å leve?
Har du følt deg ensom, selv når du har vært sammen med andre mennesker?
Har du opplevd perioder der du mister interessen for andre mennesker?

Hva er typiske symptomer på depresjon?

En depresjon påvirker følelsene våre, tankene våre, kroppen vår og handlingene våre. Følelsesmessig kan man enten oppleve å være mye nedstemt og trist, irritabel, urolig og engstelig, eller tom og likegyldig. Man kjenner ofte ikke lenger interesse for ting man tidligere har likt, man kan også miste interesse for andre mennesker, også dem som står oss nære. Mange kan kjenne på skyld, skam eller dårlig samvittighet for ting andre kanskje ikke ville følt det samme om.

Tankene våre blir ofte mer negative enn de pleier, man vurderer hendelser, fremtiden og oss selv på en mer negativ måte enn man gjør når man har det bra. Man husker ofte bedre negative minner, og man får lett katastrofetanker om det som ligger foran oss. Tankene får ofte en grublete karakter, mange kan beskrive et tankekjør det kan være vanskelig å komme seg ut av. Selvfølelsen og selvtilliten vår kan endres helt. Mennesker som vanligvis kan ha en god selvfølelse kan føle seg som et forferdelig menneske. Mange med depresjon kan kjenne på en sterk håpløshet og en følelse av å ikke ville kunne få det bedre igjen. Dette er noe av årsaken til at mange kan ha selvmordstanker og få tanker om at det ville vært bedre å slippe å leve.

Når man er deprimert vil man ofte kunne kjenne på et energitap, og mange blir veldig trette og får et stort søvnbehov. Andre sliter derimot med å få sove eller har hyppige oppvåkninger og våkner grytidlig om morgenen. Det er ikke uvanlig at morgenen og formiddagen er den tyngste delen av dagen. Mange kan også merke at appetitten endres, noen klarer ikke spise andre får økt appetitt. Mange med depresjon kan oppleve det som skremmende at de opplever kognitive endringer, nedsatt hukommelse, oppmerksomhet og evne til fokus kan være nedsatt. Mange kan slite med å lese eller følge med på tv. Dette er vanlig og disse funksjonene vil komme tilbake igjen når depresjonen letter.

Handlingene våre endres også ofte under en depresjon, man mer passiv, mange trekker seg bort fra sosiale arrangement. Noen isolerer seg og klarer ikke gå på jobb, skole og lignende. Mange slutter med aktiviteter de tidligere har hatt glede av. Det er vanlig å kjenne på nedsatt sexlyst.

Hvorfor ble jeg deprimert? Kan hvem som helst bli deprimert?

For å få en helhetlig forståelse av depresjon er det nødvendig å undersøke det komplekse samspillet mellom psykologiske, sosiale og biologiske faktorer. I terapilokaler prioriterer psykologer ofte tidlig kartlegging av relevante psykologiske og sosiale aspekter. Dette inkluderer vurdering av økt belastning, livsendringer og individets evne til å tilpasse seg disse utfordringene.

Den anerkjente «stress-sårbarhetsmodellen» utforsker hvordan genetiske og miljømessige faktorer, inkludert tidligere livserfaringer, kan gjøre oss mer sårbare for senere livsbelastninger. Årsakene til depresjon kan deles inn i utløsende og opprettholdende faktorer, og ulike behandlingsmetoder fokuserer ofte på ulike aspekter.

For noen kan utfordringer på arbeidsplassen være en utløsende faktor, mens for andre kan samlivsbrudd, tap av kjære, sosial isolasjon eller alvorlige somatiske sykdommer spille denne rollen. Genetisk predisposisjon er også relevant, spesielt ved alvorlig depresjon. Statistisk sett er kvinner mer utsatt enn menn, og depresjon er ofte mer utbredt i byområder.

For en mer inngående forståelse av depresjon og dens årsaker, er det viktig å vurdere disse komplekse faktorene og samarbeide med en profesjonell terapeut for å finne den mest hensiktsmessige tilnærmingen til behandling

En ledende teori på hvorfor man blir deprimert, er knyttet til en dysfunksjonell tankeprosess kalt «ruminering», eller grubling. Dette innebærer at en person bekymrer seg konstant for og analyserer sine egne negative tanker og følelser. Denne overanalysen kan føre til vedvarende stress og nedstemthet, som i sin tur opprettholder depresjonen.

I behandling fokuserer man på å hjelpe en person med å endre mekanismene som opprettholder grubling og hjelpe personen å lære mer hensiktsmessige mestringsstrategier for å bryte mønsteret med ruminering og dermed redusere eller overvinne depresjonen. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er én spesifikk tilnærming til forståelse og behandling av depresjon, og det finnes andre terapeutiske tilnærminger som også gir innsikt og hjelp for personer som lider av depresjon.

Finnes det flere typer depresjon?

Depresjon deles opp i flere undergrupper. Man kan skille mellom enkeltepsioder av mild, moderat eller alvorlig karakter. Man kan også ha en tilbakevendende depressiv lidelse der man ved flere anledninger opplever en depressiv episode men med lengre perioder uten å depresjonssymptomer. Noen kan også få depresjon som en del av en bipolarlidelse, dette kjennetegnes av at man både får perioder med senket og hevet stemningsleie.

Hvordan blir jeg frisk fra depresjon?

Kan jeg bli kvitt depresjon?

De aller fleste blir helt friske fra depresjon. Det finnes ulik type hjelp, både terapeutisk og med hjelp av medikamenter. Får man medikamentell behandling anbefales det å alltid gjøre dette i kombinasjon med terapeutisk behandling. For milde til moderate depresjoner er anbefalingen at førstevalget skal være samtaleterapi.

Behandling av depresjon på Angstklinikken

Psykologene ved Angstklinikken bruker de mest effektive metodene for å behandle depresjon.

Forskning viser at dette er viktig i behandling av depresjon:

Bygge opp funksjon og aktivitet
Endre tankemønstre
Redusere grubling og tankekjør

Ved Angstklinikken bruker vi ofte metoder basert på kognitiv og metakognitiv terapi samt oppmerksomhetstrening som et førstevalg ved depresjonslidelser. Vi har også psykologer som jobber med ISTDP, en terapiform som fokuserer på å utforske og forstå de underliggende følelsene og forsvarsmekanismene som kan bidra til depresjon

Det første som skjer når du kommer i behandling er at vi vil snakke grundig med deg om hvordan du har det, tidligere historie, oppvekst osv. for å få en god forståelse av akkurat din depresjon og hvilken type depresjon du sliter med. I starten av behandling vil ofte fokus være å bedre symptomer, få tilbake normal funksjon og øke livskvaliteten. Dette gjøres gjennom å sammen lage planer med oppgaver du skal gjøre og trene på, lære deg teknikker som hjelper deg i møte med vonde tanker og følelser, samt oppmerksomhetstrening som kan hjelpe deg å trene opp evnen til å fokusere og dempe stressnivået.

Når du føler deg bedre vil vi kunne gå inn å se på hvorfor depresjonen oppstod og se om det er ting man kan jobbe med for å forebygge at depresjonen skal komme tilbake. Dette kan være relasjonelle utfordringer, evnen til å gjenkjenne følelser og behov, bearbeiding av traumer, stressmestring eller liknende.

Hvis du kan kjenne deg igjen i noe av det som er beskrevet i denne teksten, så ta gjerne kontakt med oss!

kontakt

post@angstklinikken.no

Bogstadveien 6, 0355 Oslo

Tlf: +47 980 86 017

våre tjenester

Individualterapi

Kurs og foredrag

vi hjelper deg med

Se ledige stillinger