Hva hvis jeg egentlig ikke er forelsket? Hva hvis hen ikke elsker meg? Tenk om jeg blir sjalu? Hva hvis vi slår opp og alt var forgjeves? Hva hvis jeg plutselig finner ut av at jeg er homofil?
Kjenner du deg igjen i noen av disse spørsmålene? Kan det noen ganger gjøre deg så engstelig at det føles ut som at du seriøst tviler på forholdet ditt? Du er ikke alene. Det er mer normalt enn mange tror å ha angst i relasjoner. Siden det nettopp har vært Valentine’s Day vil jeg fokusere dette innlegget rundt angst i romantiske relasjoner. I første del vil jeg beskrive tilknytningsangst som en mer grunnleggende relasjonell problematikk. Deretter vil jeg se på relasjonell angst i form av bekymringer og tvangstanker. Til slutt vil jeg forsøke å si noe om hvordan dette behandles.
Kanskje er du i et langvarig forhold. Kanskje er du nylig forelsket? Det finnes få andre ting i verden som er så fantastisk og samtidig så skummelt og vanskelig som kjærlighet. Kjærlighet er kilde til de beste følelser et menneske kan oppleve, men også de vondeste. Å bli sett, akseptert og elsket er helt nødvendig for oss mennesker. Men tilknytning til andre vil alltid bære med seg potensialet for avvisning og tap.
Våre første relasjoner i livet påvirker vår tilknytningsstil senere i livet, både når det gjelder familierelasjoner, vennskap, men også kjærlighetsforhold i voksen alder. Mange kan ha hatt opplevelser med usikre, ustabile, eller ufølsomme relasjoner til sine nærmeste i sine første leveår. For noen er dette tydelige og vonde traumer, mens for andre er mangelen på tilknytning mer subtil: “Vi snakket aldri om følelser hjemme”, “Vi var aldri en sånn klemme-familie”, “Jeg fikk sjeldent skryt hvis jeg gjorde noe bra, men fikk absolutt høre hvis jeg hadde gjort noe galt”.
Les også: Hva er bekymringsangst?
Når vi blir voksne og flytter hjemmefra, begynner vi å danne relasjoner som erstatter de tette familierelasjonene. Det er da mange begynner å innse hvor utrygt det kan være å skape og vedlikeholde relasjoner. Noen merker det kanskje ved at de ikke klarer å holde på vennskap. Andre kan merke at de hele tiden engster seg for at den andre vil forlate dem. Dette kan på mange måter ligne på sosial angst hvor en er redd for negative meninger og dømming fra andre. Men for mange dreier det seg om en grunnleggende frykt for å blir forlatt, for å ikke være elsket.
Tilknytningsangst kan ha stor innvirkning på romantiske relasjoner. Mennesker med tilknytningsangst kan oppleve sterk angst for å bli forlatt og søker derfor konstant bekreftelse fra sin partner om kjærlighet. De kan også slite med tillitsproblemer og dermed ha problemer med å være sårbare og ærlige i en relasjon. En slik type engstelig tilknytning kan også føre til kontrollerende eller avhengig oppførsel som kan være en stor byrde i et forhold og skyve folk unna.
Mange vil kanskje ikke kjenne seg igjen i mer grunnleggende relasjonell problematikk. Mange kjenner på en trygg tilknytning og positive følelser i både familiære bånd og romantiske forhold den ene dagen, men plutselig sniker det seg inn en tanke om “hva hvis dette ikke varer?”, “hva hvis jeg plutselig en dag ikke blir forelsket lenger?”. Før man skjønner det helt selv har man begynt å sjekke etter i sine tanker og følelser når man er sammen med sin elskede. Kanskje unngår man visse situasjoner med venner, kollegaer eller treningsstudio på grunn av frykt for bli betatt av noen andre og nettopp forsterke tvilen rundt sine følelser for ens utvalgte.
Denne type angst er mer knyttet opp til bekymringer, men kan også ta en form av tvangstanker, for eksempel at en tviler på ens egen legning uten at dette noen gang har vært et spørsmål tidligere i livet. Mange mennesker har tilbøyelighet til å bekymre seg og tenke på en måte som hele tiden heller mot “hva kan gå galt?”. Angst har en lei tendens til å angripe det som betyr mest for oss, og da er vårt kjærlighetsforhold et lett mål.
For mange kan løsningen på angst i forholdet være parterapi. Det er imidlertid mye å hente i individuell terapi også, særlig når det gjelder å utforske egne tilknytningsmønstre. Når det gjelder mer grunnleggende tilknytningsproblemer som følge av barndomstraumer eller lignende er det viktig å utforske hvilke følelser personen opplevde da og hvordan dette spiller seg ut i hens nåværende relasjoner.
Målet er å hjelpe personen til å stå opp for sine behov i voksen alder og tørre å utøve disse behovene i sine relasjoner og generelle liv. Tilknytning er en sårbar, men livsnødvendig ting, og når mennesker har kontakt med egne følelser og behov vil man lettere skape sunne og trygge relasjoner, samtidig som en opplever mindre angst og symptomer.
Les også: Dette må du vite om sosial angst
Når det gjelder bekymrings- og tvangstanker i kjærlighetsforhold er kognitiv atferdsterapi er meget effektivt. Her vil fokuset være å korrigere uhjelpsomme antagelser om din egen verdi og andres tanker om deg. Dette er arbeid som kan skje både i og utenfor terapirommet. På denne måten kan du tørre å konfrontere din frykt og ta sjansen på at du er god nok som du er, og at andres følelser for deg er genuine. Du trenger derfor ikke bekymre deg eller jobbe så hardt for å være elsket.
Det er imidlertid viktig å være klar over at relasjonell angst, i den ene aller andre formen, er et komplekst og sammensatt problem som krever en personlig og skreddersydd tilnærming. Men med riktig behandling kan mennesker gå fra usikre og uheldige mønstre i relasjoner til trygg og selvsikker atferd som gjør sunn og stabil tilknytning mulig.
Hos Angstklinikken har vi erfaring med mange typer angst i relasjoner. Ta kontakt dersom du har spørsmål etter å ha lest dette innlegget, eller dersom du tenker at du ønsker hjelp til å jobbe med din egen tilknytning.
Psykolog
