Men! de er veldig ubehagelige og kan oppleves skremmende. For mange er agorafobi utløst av at de på et tidspunkt har fått et panikkanfall og er redd for at dette skal skje igjen. Angst og panikk utløser et instinkt i oss som skal få oss til å flykte. Agorafobi handler om angsten for å få panikk i situasjoner der man ikke kommer seg i trygghet, altså der man ikke får møtt behovet vårt for å flykte. Dette kan skape en følelse av desperasjon og fortvilelse, som ofte følges av katastrofetanker om hva som vil skje om man ikke kommer seg bort. Denne følelsen av å være «fanget» kan ofte oppleves verre enn angstsymptomene i seg selv. Panikkanfall gir en rekke fysiske symptomer som hjertebank, raskere pust osv. Disse symptomene kan bare øke opp til et visst punkt (for eksempel makspuls) så vil de dempes igjen. Det er dermed ikke slik at disse vil fortsette å øke i det evinnelige. De kan heller ikke føre til død, besvimelse eller at man blir gal. Eksponeringsterapi handler om å trene på å stå i panikken for å kunne erfare at de scenarioene man frykter ikke vil skje.
Hjernen vår fungerer slik at unngåelse sender et signal til hjernen vår om at det vi unngår er farlig. Det vil føre til at neste gang vi står overfor en lignende situasjon så vil hjernen vår huske at vi forrige gang tolket denne situasjonen som farlig og dermed unngikk den. Dermed settes angstsystemet vårt i gang og gjerne med et enda høyere volum. Ved å unngå situasjonene man frykter får man heller ikke utfordret og korrigert katastrofetankene man gjerne har om angsten: «Jeg kommer til å dø», «Jeg kommer til å klikke», og lignende. Unngår man situasjonen vil man ofte tenke at det var dette som reddet oss fra at det vi fryktet skulle skje, noe som igjen gjør at vi tror enda sterkere på katastrofetankene. Ved å bestemme seg for at man skal stå i angsten og situasjonen uansett hvor høy angst man får, vil man allerede ha sendt et tydelig signal til fryktsenteret vårt om at dette kanskje ikke er så farlig som fryktsenteret vil ha det til.
Lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje nå. For mange kan dette være litt provoserende å høre. Samtidig er det sånn at den beste måten å bli kvitt angst er å ønske den velkommen og ikke prøve å få den bort. Hvis du er virkelig modig, kan du kanskje til og med prøve å øke den? Ved å gjøre det sender du signal til hjernen om at hverken situasjonen du er i eller angsten i seg selv er farlig. Mange kan oppleve dette som litt uoverkommelig. Føles det sånn for deg vil det kunne være lurt å ha en psykolog sammen med deg når du øver. Når vi behandler mennesker med agorafobi i Angstklinikken øver vi i faktiske situasjoner. Vi er med å kjøre bil, i heisen, i tunneler, eller andre plasser der man frykter angsten skal komme. Da kan vi sammen øve på å stå i situasjonen uten å flykte, unngå eller gjøre noe annet for at angsten skal forsvinne. Mange blir overrasket i slike situasjoner fordi de erfarer at når de klarer å stå i situasjonen så blir ikke angsten så høy som de fryktet.
Psykologspesialist
