De som har en panikklidelse plages av såkalt panikkangst, som ofte kalles «angst for angsten». Det er en tilstand der man opplever kraftige angstreaksjoner som ofte oppstår plutselig og uten forvarsel. Mange har en opplevelse av at det kommer helt ut av det blå, noe som kan gjøre det enda mer skremmende.
– folkemengder
– fly
– kollektivtransport
– butikker
– hjemme alene
Mange av dem som har opplevd panikkangst er redde for å oppleve det flere ganger. De begynner derfor å unngå stressende situasjoner og blir oversensitive for endringer i kroppen som kan bety at det kommer et nytt panikkanfall. Denne oversensitiviteten og unngåelsen bidrar til å opprettholde problemet og kan føre til at det utvikler seg til en panikklidelse.
Det er mange som opplever panikkanfall uten at det er en panikklidelse. Mennesker som har sosial angst, depresjon eller ikke har noen andre psykiske vansker kan også få panikkanfall.
Personer med panikkangst opplever anfall med panikk som utløser sterke kroppslige symptomer som:
– hjertebank
– brystsmerter
– kvalme
– svimmelhet
– pustevansker
– kvelningsfornemmelse
– kjenne seg desorientert.
Noen kjenner kanskje på ett eller noen få symptomer, mens noen kjenner på mange. En del av de som opplever panikkanfall blir redde for å at disse symptomene betyr at de er i ferd med å få et hjerteinfarkt, besvime, dø, miste kontrollen eller bli sinnssyk. Denne feiltolkningen av kroppslige symptomer gjør at man blir enda mer engstelig, noe som bidrar til å forsterke symptomene som allerede er der.
Panikkangst er ikke farlig selv om det kan føles sånn ut. Siden angstsymptomene ofte er fysiske, kjennes det ut som at det er noe galt med kroppen. Det er ikke uvanlig at mennesker som opplever panikkangst oppsøker legevakten fordi de tror det er noe galt med hjertet eller andre organer. Panikkangst er imidlertid bare en forsterket versjon av vanlige stressreaksjoner og går vanligvis over etter ca 10 minutter. Å vite at det ikke er farlig er imidlertid sjelden nok for å bli kvitt panikklidelsen. Ofte er det også nødvendig å gjennomgå terapi som retter seg direkte mot problemet.
Les også: Dette må du vite om sosial angst
En panikklidelse kan bli helt borte eller bedres gjennom atferdsterapi med fokus på eksponering for angstymptomer og de situasjonene der disse symptomene som oftest oppstår.
Det anbefales å starte med eksponering for angstsymptomene. Ved eksponering for panikkangst skal man med vilje utløse et eller flere symptomer som hjernen forbinder med angst, og kjenne på disse symptomene inntil de går over av seg selv. Det er viktig å stå i angsten uten å gjøre noe for å regulere den ned.
Symptomene må fremkalles gang på gang inntil man blir trygg på dem og hjernen lærer at de ikke er farlige. De ulike symptomene fremkalles gjennom øvelser som:
– hyperventilering
– spinne i sirkel
– fysisk trening som får opp pulsen
Hvilke øvelser som utføres avhenger av hvilke symptomer man har blitt redd for. For eksempel vil det å spinne i sirkel være en god øvelse hvis man har blitt oversensitiv og engstelig for kvalmefølelsen. Disse øvelsene gjøres sammen med behandler de første gangene for å sørge for at de utføres med god eksponeringsteknikk.
Det er viktig å ikke benytte seg av såkalte trygghetsstrategier som å puste rolig, drikke vann eller sette seg ned mens man gjennomgår eksponeringsøvelsene. Det er fordi man skal oppleve at angstsymptomene går over av seg selv uten at man trenger å gjøre noe for år regulere dem ned. Det er viktig å gjennomføre hjemmeoppgaver mellom terapitimene for å få nok trening.
Eksponering for situasjoner betyr at du skal oppsøke og være i de situasjonene du har fått angst i tidligere, inntil du blir trygg på dem. Ved å utløse symptomene med vilje en rekke ganger vil hjernen og kroppen bli trygg på symptomene som dukker opp i kroppen. Dermed blir det vanskeligere å få panikkanfall.
Det er fullt mulig å bli helt frisk fra en panikklidelse ved å gjennomgå atferdsterapi. Denne behandlingformen innebærer en del egeninnsats fra klienten for å ha god effekt. Selv om man gjennomgår en vellykket behandling vil det aldri være 100% sikkert at man ikke vil få et nytt panikkanfall på et senere tidspunkt. Ved å huske på hva man lærte under terapien og benytte seg av verktøyene på egenhånd er det mulig å unngå at det igjen utvikler seg til en panikklidelse.
Psykolog
