Ok, verdens nestbeste work-life balance hvis du skal være helt nøyaktig.

Gjennomsnittlig årlig arbeidsmengde i 2019*:

Danmark – 1380 timer

Norge – 1384 timer

Sverige – 1452 timer

Til sammenligning…

Storbritannia – 1538 timer

USA – 1779 timer

De som jobber mest?

Mexico – 2137 timer

*Ifølge OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling)

(Disse tallene er et gjennomsnitt på tvers av alle typer arbeidere: fulltid, deltid, selvstendige næringsdrivende, etc.).

Utfra disse tallene skulle man tro at nordmenn er i en særdeles komfortabel situasjon med tanke på balanse mellom arbeid og fritid, eller work-life balance som det kalles på engelsk (Jeg har ikke funnet en god norsk oversettelse av dette uttrykket – kanskje det sier noe om fenomenet i Norge? For enkelhets skyld vil jeg bruke “work-life balance” heretter).

Fem uker ferie, fleksitid, 15 ukers lovpålagt foreldrepermisjon, garantert barnehageplass… Listen er lang over goder i Norge som skulle tilsi at vi er sikret en strålende work-life balance og dermed er skjermet mot utbrenthet. Men til tross for dette er ikke utbrenthet et ukjent fenomen i Norge. Tvert imot.

Se til Sverige for svar

Utbrenthet ble anerkjent som egen diagnose av WHO i 2019. Forskning rundt forekomsten av tilstanden er mangelfull og vag fordi mange land hittil ikke har offisielt anerkjent diagnosen. I sverige har imidlertid utbrenthet vært en legitim diagnose siden 2003. De har derfor mye god forskning på feltet, noe som også er interessant for oss i Norge ettersom de er våre nærmeste naboer, både geografisk og kulturelt.

En rapport fra Sverige viser at forekomsten av utbrenthet blant unge (25-29 år) har økt med 144% siden 2013. Utbrenthet utgjør 20% av sykemeldingene i landet. Utbrenthet blir som regel assosiert med arbeid og “jobbstress”. Det kan dreie seg om et overdrevet antall arbeidstimer, press pga. tidsfrister, for lite bemanning eller ressurser, uklare roller, frykt for å bli erstattet dersom man ikke presterer, å bli nedprioritert i forhold til andre kolleger. Det er mange faktorer som bidrar til at arbeidsplassen som regel er den største kilden til stress.

Den markante økningen av utbrenthet de siste årene indikerer imidlertid at utbrenthet dreier seg om mer enn å være “overveldet” av jobben. Alle kan gjenkjenne at jobben er ekstra stressende i perioder, og kan lett referere til “utbrenthet” i etterkant av særlig hektiske prosjekter eller lignende. Men slike reaksjoner avtar vanligvis av seg selv når ting roer seg. Vi bør altså kikke utenfor arbeidsplassen for å finne ut om det er andre kilder til den økende forekomsten av problemet.

På jobb utenfor jobben

I et intervju med BBC forteller Professor Marie Åsberg, som forsker på utbrenthet ved Karolinska Institut, at problemet er at folk faktisk ikke kobler av etter jobb. Folk er rett og slett ikke er gode nok til å gjøre “ingenting”. Istedet har det tredd frem en kultur hvor det er et konstant press om å prestere på alle andre områder av livet også utenfor jobben. Man skal trene, være sosial, ta vare på seg selv, være forelder, pleie parforhold og vennskap, ha hobbyer, osv, osv… Dette er et sosialt og kulturelt press som er vanskelig å unngå.

Professor Åsberg forklarer at hjernen ikke skjønner forskjell på faktiske arbeidsoppgaver og andre jobb-lignende aktiviteter. Det kan for eksempel dreie seg om å planlegge masse aktiviteter på fritiden din, holde samtlige sosiale media-kontoer oppdatert (samt gå igjennom alle andres daglige innlegg), ha en konkurranseorientert hobby, etc. Hjernen bryr seg ikke om du får betalt for jobben eller ikke. Fra hjernens perspektiv er du “fortsatt på jobb”, tilsynelatende til alle døgnets timer.

Kilder til utbrenthet

Døgnet har kun et begrenset antall timer, hvorav man bør bruke 7-9 av dem til å sove. Søvnmangel har blitt en folkesykdom og er en sterkt bidragende faktor til utbrenthet. Skjermer og teknologi, med serier, nyheter, og sosiale medier tilgjengelig til alle døgnets tider med et tastetrykk, har bidratt til at det aldri har vært lettere å nedprioritere søvn. Samtidig har det aldri vært vanskeligere å faktisk få sove når man virkelig ønsker og trenger det, på grunn av teknologiens innvirkning på hjernens naturlige søvnfysiologi.

Kilden til utbrenthet er dermed sagt mangefasettert og mer kompleks enn bare “jobbstress”. Årsaken til utbrenthet kan selvfølgelig være jobben i seg selv, men den kraftige økningen innenfor det siste tiåret kan helt enkelt ikke alene forklares med at alle arbeidsplasser er miserable steder å være. Kilden virker da heller å ligge utenfor (eller i tillegg til) arbeidsplassen, nemlig i menneskers livsstil som i dag er preget av et umenneskelig press til å være vellykket på alle områder.

Dette fører til en tilstand hvor hjernen aldri få slått seg av og man ender opp med å brenne seg selv ut til tross for at en har deltidsjobb, fleksitid, mulighet til tidlig helg på torsdag, fire ukers ferie, etc. Moderne livsstil med teknologi og sosiale medier har ført til en kunstig utvidelse av vår arbeidstid, slik at hjernen aldri “drar hjem fra jobb”.

Hva kan man gjøre selv?

De universelle rådene for å motvirke utbrenthet er søvn, hvile, sunn mat, forsiktig trening, mindfulness, og mye mer. Man kunne sagt helt enkelt at det er viktig å gi hjernen en reell pause og nok hvile. Man bør planlegge avslapningstid inn i sin overfylte kalender.

Det er imidlertid viktig å forstå at kilden til utbrenthet er forskjellig fra person til person, og løsningen er derfor også unik.

De ovennevnte tipsene kan nemlig også føre til ytterligere prestasjonspress i stedet for nettopp hvile. En god løsning kan være å snakke med en psykolog som kan hjelpe deg med å finne ut av årsaken til problemene og finne nye strategier for å motvirke de mønstrene som du har satt deg fast i.

Vi vet at psykoterapi har god effekt mot utbrenthet.

Ikke nøl med å ta kontakt med oss i Angstklinikken dersom du kjenner deg igjen i dette blogginnlegget.